bedriften-his3410-sammendrag1.compressed-1.pdf

bedriften-his3410-sammendrag1.compressed-1.pdf - Kjpt av...

This preview shows page 1 out of 102 pages.

Unformatted text preview: Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Bedriften, HIS3410 Sammendrag Del 1-11 skrevet høsten 2016 BEDRIFTEN HIS3410 1 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Innholdsfortegnelse Del 1 – Innledning og aksjeselskapet ............................. 4 Del 2 – Bedriften og de tre industrielle revolusjonene 10 Del 3 – Egeninteressens problem ................................ 22 Del 4 – Bedriftens samfunnsansvar............................... 38 Del 5 – Etikk og moral .................................................. 49 Del 6 – Lederskap ......................................................... 61 Del 7 – Eierskap ............................................................ 70 Del 8 - Multinasjonale selskaper og globalisering........ 76 Del 9 - Innovasjon og entreprenørskap ........................ 84 Del 10 - Innovasjon og samfunn ................................... 92 Del 11 - Staten og bedrift ............................................ 95 BEDRIFTEN HIS3410 2 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Del 1 – Innledning og aksjeselskapet BEDRIFTEN HIS3410 3 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Del 1 – Innledning og aksjeselskapet Kunnskapsmål Kunnskap om aksjeselskapets fremvekst 1200-1862. Kunnskap og forståelse om aksjeselskapets tre grunntrekk: juridisk person, begrenset ansvar og omsettelige aksjer. Kjenne til ulike implikasjoner (følger) av disse grunntrekkene. Kjenne til de viktigste ankepunktene mot aksjeselskapet. Hva er egentlig en bedrift? Definisjoner: Den formelle En juridisk enhet, et selskap underlagt spesifikke lover om hva bedriften kan gjøre. Den uformelle Den uformelle definisjonen er den vi kjenner fra dagligtalen, eks. Statoil, Hydro, Aftenposten etc. – Jobber sammen i et felleskap. (Målet å tjene penger) Bedriften kan deles inn i tre forhold som forteller mye om hvorfor de eksisterer: 1. De er effektive Konkurransefortrinn – Effektivitet (Lave enhetskostnader), Bedriften investerer i kostnadskrevende anlegg og produksjonsutstyr, men når antallet produserte enheter blir høyt, kan inntektene bli så høye at de dekker kostnadene. Eks. Bilindustrien - japanske bedriften produserer billig, utkonkurrerer dyrere europeiske og amerikanske bedrifter grunnet lave enhetskostnader. 2. De er kreative Kreative bedrifter kan også hevde seg. Eksempler på dette kan være et nytt legemiddel eller en et revolusjonerende nettbrett (iPad etc.) Toyota har billigere produksjonskostnader og er mer kreative og lager derfor mer driftssikre biler som selger hos kundene. General Motors er et eksempel på en bedrift som ikke har vært BEDRIFTEN HIS3410 4 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no like kreative og i 2009 trengte de økonomisk støtte fra staten. Kreativitet bidrar til nyskapning og derfor økonomisk vekst. 3. De er maktsentra Bedriftene står for hele verdensøkonomien. En av grunnene til at USA er en verdensmakt, er fordi 9/10 av de største bedriftene i verden befinner seg i den vestlige delen. Likevel har vi sett en økonomisk vekst i asiatiske land som Kina, Japan og India de siste tiårene. Det er ikke utenkelig at disse vil tangere, om ikke dra fra den vestlige økonomien om ikke alt for lenge. Men med en slik fordeling av verdens mest innflytelsesrike selskaper, dannes det en utrolig stor forskjell i makt. Penger er makt. Aksjeselskapet Aksjeselskapets tre grunntrekk: 1. Selskapet som juridisk person En institusjon som har fått rettigheter som et menneske. Selskapet inngår avtaler, kontrakter, og har ytringsfrihet. Det kan straffes økonomisk og i sjeldne tilfeller miste charteret (rettigheten til å drive). 2. Begrenset ansvar Aksjonærene står bare ansvarlig for den kapitalen de har skutt inn, og kan ikke straffes økonomisk utover dette under en eventuell konkurs. 3. Omsettelige aksjer Aksjene kan selges til hvem som helst, det er ikke avhengig av biologi som det var i mange av de eldre selskapene. Argumenter for aksjeselskap • Demokratiserende • Gir fattige muligheten til å investere og tjene penger • Reguleres gjennom lover og regler • CRS • Selskapet har en «hjerne», altså opptrer fornuftig • Myndighetene griper inn dersom det går ut av kontroll • Fører til et mer åpent samfunn BEDRIFTEN HIS3410 5 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no • Fører til flere innovasjoner som kommer oss til nytte Argumenter imot aksjeselskapet • Fritt fram for spekulasjon og svindel. • Misbruker siner rettigheter. • Har rettigheter som et menneske, men ingen sjel eller kropp. • Joel Bakan: Aksjeselskapet opptrer som en psykopat. Selskapet eksternaliserer, dvs. skyver problemer på samfunnet. Aksjeselskapet historie 1200-1500 • 1200-tallet: Byer, handel og urbanisering. • Laugene (foreninger med arbeidere) var viktige, og det nærmeste man kom et selskap. • Det var begrenset med konkurranse, man produserte som oftest for eget forbruk eller til det nære lokalsamfunnet. • Bedriftene var som regel små familie-bedrifter i paternalistiske systemer (farsfiguren), det var et strengt forhold mellom arbeider og eier/leder. • Eier = leder. • Gjennom en lang prosess går man fra naturalhushold til bruk av markedet, altså fra en selvbergingsøkonomi til en markedsøkonomi. • Flere tekniske oppfinnelser i middelaldere, f. eks klokken og møller gir en viss modernisering. • Organisatoriske innovasjoner med betydning næringslivet: Dobbel bokholderi (regnskap og kontrakter) i italienske byer, bankvirksomheten (muligheten for å låne kapital) og religionens betydning i næringslivet (kristendommen dominerte holdninger). • Tanken om et aksjeselskap skapes grunnet den høye risikoen, samt kapitalbehovet for å drive sjøreiser. 1500-1700 • Der første aksjeselskapet «The Muscovy Company» opprettes i 1555. • Oversjøiske ekspedisjoner dominerer, særlig fra Spania, Holland og England. • The East Indian Company (EIC) og The Dutch East Indian Company (VOC) er de aller største selskapene, og er modellen for alle de kommende BEDRIFTEN HIS3410 6 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no selskapene. Introduksjonen av aksjer for EIC ga selskapet flere millioner pund i kapital, selskapet fikk en egen hær og dominerte sammen med VOC verdenshavene. • Aksjeeierne fikk rettigheter i styret og på generalforsamlingen, men hadde ofte liten del i den daglige driften. • Krigsteknikk og behov for penger gjorde at bedriftene kunne bidra til å hjelpe stater. The East Indian Company dominerte gjennom monopol ettersom selskapet støttet og finansierte staten. • Merkantilismen kommer på 1600-tallet, det vil si at kongen/staten utgir privilegier til å drive en virksomhet. Økonomien er dominert av monopoler, proteksjonisme og statskontrollert næringsliv. Det er få store selskaper og lite som tilrettelegger for en fri markedsøkonomi. «Chater». 1700 – utviklingen blir satt tilbake • The Misisippi bubble, ca. 1720. John Law kommer til Frankrike med håp om å fikse landets inflasjon, ustabile valuta og mangel på mynter ved å introdusere seddel-penger. Laws selskap fikk monopol på handel mellom kontinentene, samt kontroll over sentralbanken og aksjemarkedet. The Mississippi Company tar over all statsgjeld, finansiert gjennom aksjesalg. Dette førte til slutt til en finansiell boble som sprekker. Aksjene ble verdiløse og ekstremt mange ble ruinert og Frankrike havner i kaos. • The South Sea Bubble, ca. 1720, en finansskandale i England. Krisen gikk ut på at selskapet South Sea Company fikk monopol på handel i Stillehavet og Vest-Afrika, imot at det overtok all britisk statsgjeld. Aksjen økte flere hundre prosent og ekstremt mange investerte i selskapet. Spekulasjonen førte til slutt til at finansboblen sprakk og investorene tapte all kapital. Ekstremt mange mennesker ble ruinert og det ble en statskrise. Sterk skepsis ble rettet mot aksjeselskapet. • Adam Smith ser sin storhetstid. Han angriper storselskapet (imot monopoler fordi det hindrer konkurransen) og statlig inngrep i økonomien. Tanken om den «usynlige hånd» blir dominerende, markedet skal styres fritt slik at konkurranse mellom aktører stimulerer til effektiv produksjon og billige produkter. Likevel må staten legge til rette for denne gjennom infrastruktur og overvåkning av bedriftene (nattvekterstaten). 1800 – tallet BEDRIFTEN HIS3410 7 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no • Mange bedrifter er fortsatt skeptiske til aksjeselskapet, og prioriterer partnerships, begrunnet av at staten ikke ville blande seg inn. • Staten blir mindre og mindre aktiv, til fordel for den frie markedsøkonomien (Smith sitt syn). • Flere nye lovgivinger fra 1840-1862, den viktigste i det britiske parlamentet i 1862 som gir aksjeselskapet begrenset ansvar (aksjonær er ikke ansvarlig utover innskutt kapital i bedriften). En annen lov fra 1825 gikk ut på å fjerne «The bubble act» som sa at aksjeselskap måtte få tildelt rettigheten til å drive virksomhet av parlamentet. I 1844 kan hvem som helst danne et aksjeselskap. • Robert Lowe blir regnet som det moderne aksjeselskapets far etter en lov i 1852 som fjernet kvalifikasjoner som måtte oppfylles for å bli tildelt begrenset ansvar. • Mellom 1856 og 1862 ble flere enn 25.000 aksjeselskaper registrert, mange gikk konkurs. • Aksjeselskapet blir viktigere enn noen gang gjennom jernbaneindustrien. Det krevde en enrom mengde kapital for dette. • Jernbaneindustrien fører til at aksjeselskapet blir den mest populære formen for å skaffe kapital i USA. • Flere andre selskaper i ulike sektorer tar i bruk aksjeselskapet som selskapsform, Wall Street ser sitt lys da det i 1798 blir brukt for å omsette aksjene til The New York Insurance Company. • Aksjeselskapet er med på danne den amerikanske storbedriften. USA tar over som den ledende industrinasjonen ettersom Storbritannia i mindre grad så fordelene ved aksjeselskapet. BEDRIFTEN HIS3410 8 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Del 2 – Bedriften og de tre industrielle revolusjonene BEDRIFTEN HIS3410 9 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Del 2 – Bedriften og de tre industrielle revolusjonene Kunnskapsmål Kjennskap til de tre industrielle revolusjonene og forskjellene mellom dem. Forståelse for hvorfor revolusjonene kom. Kunnskap om bedriftenes utvikling og rolle under revolusjonene. Definisjon: Industriell revolusjon En sverm av radikale innovasjoner som endrer spillereglene i økonomien (en grunnleggende ny måte å gjøre ting på) Før 1. Industrielle revolusjon • Fram mot midten av 1700-tallet var forretningslivet bygget på personlige relasjoner og kontakter. • Bedriftene var ofte organisert som familie- og slektsforetak, hvor eieren var lederen. Det var paternalistiske systemer (farsfiguren). Laugene (foreninger av arbeidere) var viktige, særlig for håndverkere. • Det var streng disiplin for de ansatte. Drivkrefter bak 1. Industrielle revolusjon • Endringer i organisasjonsformer for bedriftene. • Politisk samling og stabilitet, samt intern fred fra 1600-tallet. Flere land ble demokratiske. • Handelsøkonomiske tiltak som oppbygningen av det britiske imperiet gjennom Navigasjonsaktene. • Revolusjonen i landbruket, med økende produksjon og handel med landbruksprodukter. • Økt tilgang på mat à bedre helseforhold à befolkningsvekst à Stimulerte til økonomisk vekst. • Større tilgang på råvarer, energi, kapital og arbeidskraft. BEDRIFTEN HIS3410 10 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Det utvikles en markedsøkonomi framfor selvbergingsøkonomien (naturhushold à markeder) • Tidligere produserte man varer for eget- eller lokalsamfunnets forbruk. Nå gjorde fabrikker det mulig å ekspandere markedet til mennesker også utenfor de nære grensene. Det ble behov for handel og markeder. • Arbeidere gikk over fra landbruket til industrien. F. eks bønder i England på 1600-tallet som flyttet til industribyer som Liverpool fordi jorda de leide ble omgjort til handelslandbruk. Den 1. Industrielle revolusjonen (1770– ca. 1870) • Vokste fram i England på midten av 1700-tallet, spredde seg deretter til land som Belgia, Frankrike, Tyskland og USA på 1800-tallet. • I Norge kom den i siste halvdel av 1800-tallet (det store hamskiftet), selv om man så «industrielle lommer» i Norge også før dette, f. eks ved Akerselva. • Bruddet på 1800-tallets industritradisjoner i Norge markeres i 1905 ved at Hydro finansieres av utenlandsk kapital. • Utviklingen i 1. IR kan beskrives som «gjensidig innovasjonsdynamikk», der innovasjon i f. eks veving førte til mangel på garn, noe som igjen første til innovasjon i spinning. • Man fikk stadig økende etterspørsel og produksjon på hjemmemarkedene. Fabrikker ble bygget og man fikk et industrisamfunn. • Mer effektiv og billig produksjon førte til at alminnelige mennesker kunne kjøpe bedre produkter, f. eks bedriften Wedgewood som solgte keramikkprodukter. • Etter hvert stimulerte også eksportmarkedene til vekst. • Storbritannia betegnes som «Workshop of the world», grunnet deres ledende rolle som eksportør av industrivarer. • Det er en storhetstid for småbedrifter i Storbritannia, med et sterkt innovativt miljø. • Eiere, som ofte kom fra håndverkermiljøer er som regel også lederne i bedriftene. • Kapital ble som oftest reist gjennom egen sparing eller via familie- og slekts nettverk. BEDRIFTEN HIS3410 11 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Hvorfor Storbritannia? • Landet i sentrum for europeisk-atlantisk markedsøkonomi i sterk utvikling. • Økt politisk stabilitet. • Nye lover og regler, f. eks innføringen av parlamentarismen i 1688. • Utbygging av kommunikasjonsveier. • God tilgang på energi, råvarer og arbeidskraft. • God utnyttelse av ressurser (kullminer og jerngruver lå ofte like ved hverandre). • Det britiske imperiet, de fikk f. eks ull fra hjemmemarkedet og silke og bomull fra imperiet. • Mekanisering av tekstilindustrien og annen produksjon fra 1760-tallet. F. eks «Spinning Jenny», spinnemaskinen som mangedoblet tilgangen på garn, dette gjorde igjen at man utviklet mer effektive vevemaskiner. • Fremveksten av fabrikkdrift, innovasjonen skjedde i storskala. • Utviklingen av dampmaskinen av James Watt i 1785. Var originalt ment til å pumpe ut vann fra gruvene, men fikk etter hvert bruk som å drive andre maskiner. Dampmaskinen førte til en stor fart på overgangen fra håndverksproduksjon til mekanisk produksjon. Dampmaskinen ble senere også brukt til jernbanedrift og skipsfart. Konsekvenser av den 1.industrielle revolusjonen • Økt økonomisk vekst. Rundt 1850-tallet produserte Storbritannia 8 ganger så mye jern, 5 ganger så mye kull og 6 ganger så mye tekstiler som de hadde gjort 50 år tidligere. • Fabrikker var nå bedrifter, hvor eieren var lederen. Kapitaler (eieren) fikk overskuddet, og arbeiderne fikk lønn. Klagde man på lønn/arbeidsforhold, fikk man sparken. • Urbanisering og regional spesialisering, dette kan ses på som både en bakgrunn for og følge av 1. IR (1600-tallet, bøndene som flyttet til de store industribyene). • Utbygging av kommunikasjon/infrastruktur, særlig jernbane etter 1830, dette bidro til at man kunne selge varene sine lenger unna. • Sosiale konsekvenser, store endringer i leveforhold og inntektsfordeling. Det vokste fram et handels- og industriborgerskap og en arbeiderklasse. Første halvdel av 1800-tallet var leveforhold for industriarbeidere svært dårlige, BEDRIFTEN HIS3410 12 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no grunnet lange arbeidsdager, barnearbeid, ingen sosial sikkerhet, dårlige boforhold, forurensing og lave lønninger. • Biotisk utveksling - bevegelse av plante- og dyrearter mellom kontinentene. Poteten kommer til Europa fra Amerika. Hesten kommer tilbake til Amerika. • Allmenningens tragedie - uhemmede og uregulerte utnyttelse av naturressurser uten eiendomsrett (som industrialiseringen medførte). Eksempler er masseslakting av bøffelen og overfiske i verdenshavet • Fremmedgjøring. Karl Marx mente at fabrikkarbeidet under 1. IR fremmedgjorde arbeiderne fra produktene de laget. Adam Smith mente at denne typen arbeid (spesialisering, samlebåndet) var årsaken til den effektive produksjonen. • England ble verdens ledende økonomiske makt. Landet brukte mye penger på militæret som førte til at de ble den største militærmakten i verden. Dette gjorde at mange andre land fikk øynene opp for industrialisering. • England hadde enorme kolonier i hele verden, som gjorde at de hadde stor tilgang på råvarer. Bedriftsmessige endringer Jordbrukssamfunn 1. Industrielle revolusjon Forlagssystem der en kjøpmann kjøpte Kjøpmennene/eierne av kapital samlet hjemmeproduserte varer. håndverkerne/arbeiderne under samme tak i fabrikken à fragmentering og spesialisering. Leverandører avhengig av kjøpmann. Fortsatt små flate bedrifter med liten toppledelse. Vanskelig for kjøpmann å kontrollere Kapitaleierne ledet arbeidet til leveranser (kvalitet, pris, tid). lønnsarbeiderne og fikk profitten. Få, små bedrifter, eier = leder Salg av varer på markeder. Personlige bånd til bedriftseier/kjøpmann BEDRIFTEN HIS3410 13 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no Den andre industrielle revolusjonen (1870-1970) • Kom av en omforming av den industrielle sektoren på 1870-tallet, særlig i USA, Tyskland, Japan, og etter hvert flere land. • Englands industrielle revolusjon, altså bærekraftig økonomisk vekst gjorde inntrykk på andre land og spredte seg. • Det ble tatt i bruk nye råvarer og energiformer, og produksjonen ble mer vitenskapsbasert. • Damp og kull (1. IR) à Eksplosjonsmotorer drevet av petroleum i 2. IR. • Utbygging av elektrisk kraft. • Storbedriften vokste fram, særlig i USA. • Økonomien som i stor grad hadde blitt regulert gjennom Adam Smith sin «usynlige hånd» (frikonkurranse mellom mange bedrifter), ble erstattet av Alfred Chandlers «synlige hånd». Dvs. at økonomien i større grad ble styrt av bedriftenes egne interesser, istedenfor at markedskreftene fikk operere fritt. Dette lignet mye på merkantilismen på 1600- og 1700- tallet der selskaper fikk rettigheter av staten til å drive monopol. • Bedriftene ble organisert som byråkratier med en sentralledelse, men også med selvstendige enheter tilknyttet. Eiere og ledere var nå ikke lenger alltid samme person. I General Motors var f. eks Alfred Sloan CEO, ikke eier. • De store bedriftene fant man særlig innenfor næringer som olje, elektrisitet, metaller, maskiner, kjemisk industri, matevareproduksjon og transport. • I bilindustrien fant man kjempene General Motors, Ford og Chrysler. I elektrisitet fant man blant annet General Electric og Westinghouse. I metall fant man US. Steel. • Henry Ford og T-Forden er et eksempel på hvordan introduksjonen av samlebåndet, og med den, effektiv spesialisering, gjorde produksjonen så effektiv at prisene kunne reduseres så mye at alminnelige borgere fikk råd til bil. • Jernbaneselskaper var innenfor den næringen som var viktigst i USA. Utbyggingen av jernbaner i USA krevde enorme mengder kapital og arbeid. Noen selskaper hadde mer en 100.000 ansatte. • Det ble bygget toglinjer i hele verden, skipene ble raske og bedre til å frakte varer. Ny og bedre kommunikasjons midler. • I forbindelse med dette kom aksjeselskapet (loven fra Storbritannia i 1862 om at selskaper kan drives med «begrenset ansvar»), en ekstremt effektiv form for BEDRIFTEN HIS3410 14 Kjøpt av Danny Sørensen - Danny - [email protected] - på Dokumenthandel.no finansiering, eierne og lederne ble ikke lenger de samme. Gjennom «limited liability» (begrenset ansvar) var aksjonærene nå ikke lenger ansvarlig for kapital annen enn den de hadde skutt inn i selskapet. Dette gjorde det lettere å skaffe store mengder kapital, og bedriftene ble mer villig til risiko. Aksjeeierne har innflytelse gjennom generalforsamling og i styrene, men ikke nødvendigvis i den daglige driften av selskapet. • Grunnet større mulighet...
View Full Document

{[ snackBarMessage ]}

What students are saying

  • Left Quote Icon

    As a current student on this bumpy collegiate pathway, I stumbled upon Course Hero, where I can find study resources for nearly all my courses, get online help from tutors 24/7, and even share my old projects, papers, and lecture notes with other students.

    Student Picture

    Kiran Temple University Fox School of Business ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    I cannot even describe how much Course Hero helped me this summer. It’s truly become something I can always rely on and help me. In the end, I was not only able to survive summer classes, but I was able to thrive thanks to Course Hero.

    Student Picture

    Dana University of Pennsylvania ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    The ability to access any university’s resources through Course Hero proved invaluable in my case. I was behind on Tulane coursework and actually used UCLA’s materials to help me move forward and get everything together on time.

    Student Picture

    Jill Tulane University ‘16, Course Hero Intern