Eierskap og kapital.pdf - Eierskap og kapital lørdag 1 4...

This preview shows page 1 out of 32 pages.

Unformatted text preview: Eierskap og kapital lørdag 1 4. november 2015 10.11 Hva er eierskap og kapitalisme? -­ Man tar bedre vare på sin egen eiendom enn felles eiendom. -­ Den økonomike utviklingen skyter fart når man får på plass eiendomsrettigheter, noe s igjen med en personlig gevinst av eget arbeids. -­ Et økonomisk system hvor eierne til bedriften har det avgjørende ordet, og hvor de sit overskudd, kalles for kapitalisme, og eierne for kapitalister. -­ Kapitlismen har gått sin seiersgang de siste årene men også gått på flere smeller. -­ Etter berlinmurens fall har stadig flere land innført markedsøkonomi og kapitalisme. -­ De tidligere kommunistiske landene fra øst-­‐europa er kommet med i den kapitalistiske India og Kina har innført kapitalistiske prinsipper. Mange mener at dette er årsaken til har blitt løftet ut av fattigdom. -­ Etter finanskrisen i 2008 lå flere av verdens største banker med brukket rygg og kapita Flere ble oppmerksomme på at de økonomiske forskjellene hadde steget dramatisk. -­ Et av de store spørsmålene i vår tid er betydningen av eierskap og kapitalisme. -­ Eierskap og eiendom er en viktig del av det å være menneske. -­ For både små og store mennesker er det å ta og markere eierskap uttrykk for selvhevd -­ Eierskap er også en forutsetning for å gi, det vil si å være generøs. -­ I bedrifter spiller eierne en helt sentral rolle. -­ Det er som regel eieren som har grunnlagt bedriften. I de fleste bedrifter som etablere både eier og leder. Dette gjelder for personlig eide bedrifter, personlige selskaper og a eieren også leder. -­ Hvis det er flere eiere, må de bli enige om hvordan de disponerer over eiendommen, h bedriften. -­ -­ -­ -­ Det å eie og lede en virksomhet to forskjellige funksjoner, og ofte er eier og leder forsk I et AS oppstår dette skillet naturlig. Hvem som er eiere endres i tråd med at aksjene omsettes, mens lederen som regel sit I en rekke bedrifter er det også et uklart skille mellom eier og leder -­‐ dette er ofte et ti -­ -­ -­ -­ -­ Selv i store AS har eierne viktige rettigheter. De har rett til å delta på generalforsamlingen, og stort sett har hver aksje èn stemme. Man stemmer over ulike spørsmål, blant annet om hvem som skal sitte i styret. Styret på sin side avgjør hvem som skal være daglig leder, og kan komme med innspill Aksjonærene har derfor en indirekte innflytelse på lederen. som innebærer at man sitter tter igjen med bedriftens e folden, og store land som at millioner av mennesker alismen var definitivt i krise. delse, å vise makt og styrke. es vil grunnleggeren være ansvarlige selskaper -­‐ her er hvilket vil si lederskapet i kjellige personer. tter uavhengig av dette. ilfelle i familieeide bedrifter. om selskapets strategi. Selv i store AS har eierne viktige rettigheter. De har rett til å delta på generalforsamlingen, og stort sett har hver aksje èn stemme. Man stemmer over ulike spørsmål, blant annet om hvem som skal sitte i styret. Styret på sin side avgjør hvem som skal være daglig leder, og kan komme med innspill Aksjonærene har derfor en indirekte innflytelse på lederen. Forholdet mellom eier og leder, mellom eierskap og lederskap, blir som regel fortolket problemet. -­ I vår sammenheng er eieren prinsipal, som skal sikre at bedriftslederen, som er agent, -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ I noen sammenhenger dreier eierskap seg om andre faktorer som kunnskap, tilgang til Dette er tilfelle i mange ansatteeide bedrifter. -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ Med begrepet kapital mener vi en form for verdi. I førindustriell tid var landeiendom den viktigste kapitalen. I jordbrukssamfunnet var ens makt knyttet til hvor mye land man kontrollerte. Etter den industrielle revolusjon ble fabrikker, anlegg og maskiner viktig. Alt dette kalle var dette den viktigste kapitalen til bedrifter. I dag er humankapital like vite -­‐ det er den økonomiske verdien av menneskelige egens Det er som regel bedriften som eier realkapitalen, men eierskapet til humankapitalen På den ene siden tilhører det mennesket som besitter det, men på den andre siden utg viktigste verdien til bedriften. I personlig eide selskaper har eieren eierskap til all realkapital i bedriften. I AS eier bedriften all realkapital, mens aksjonæren eier bedriften gjennom aksjene. Eierskap av aksjer kalles for finanskapital, er er på linje med penger og andre objekter penger. -­ Eierkapital utgjør ofte bare en del av kapitalbehovet ( låner feks 80% fra banken og har rett på hele overskuddet til bedriften. Dette kaller vi at eieren har residuale retigghete -­ Det er denne residuale rettigheten som ligger til grunn for at eierskap blir fremhevet s dette baserer seg på Adam Smiths tankegods. -­ Eierne har en økonomisk egeninteresse av at bedriften tjener penger, derfor vil de ha for at bedriften driver mest mulig lønnsomt. -­ Forskning viser at bedrifter der hvor eieren har mest innflytelse, går best i økonomisk -­ Samtidig har eierskap og kapital ligget til grunn for den viktigste politiske motsetninge siste par hundre årene. Det dreier seg om motsetningen mellom arbeidstaker og arbei for motsetningen mellom arbeid og kapital. -­ Arbeidstakersiden hevder gjerne at det er urettferdig at kapitalistene skal få mye mer enn arbeiderne mottar i lønn. -­ Dernest mener mange at det er prinsipielt betenkelig at aksjonærenes økonomiske eg viktig innflytelse på bedriftens utvikling. Det er bare de med økonomisk egeninteresse foreta smertefulle men nødvendige valg på bedriftens vegne. -­ Bedrifter og samfunn må legge til rette for kontinuerlig omstilling, og dette er det bare egeninteresse som vil være villige til å gjennomføre, hevder eierne. -­ I land hvor bedriftenes eiere ikke drives etter økonomisk egeninteresse, ser man ofte t om selskapets strategi. t gjennom "prinsipal-­‐agent" gjør som han ønsker. l teknologi, markeder osv. er vi for realkapital. Tidligere skaper. er litt mer komplisert. gjør det kanskje den som lar seg omsette i r 20% EK), men det gir likevel er. som viktig for bedrifter, og et sterkt insentiv til å sørge forstand. en i de vestlige samfunn de idsgiver, og man kaller dette av bedriftens verdiskapning geninteresse skal ha en så e som vil være i stand til å e de med økonomisk tegn på stagnasjon. -­ Dernest mener mange at det er prinsipielt betenkelig at aksjonærenes økonomiske eg viktig innflytelse på bedriftens utvikling. Det er bare de med økonomisk egeninteresse foreta smertefulle men nødvendige valg på bedriftens vegne. -­ Bedrifter og samfunn må legge til rette for kontinuerlig omstilling, og dette er det bare egeninteresse som vil være villige til å gjennomføre, hevder eierne. -­ I land hvor bedriftenes eiere ikke drives etter økonomisk egeninteresse, ser man ofte t -­ På den andre siden ser man at flere bedrifter evner å omstille seg og drive effektivt ute -­ Eierens økonomiske interesse bør balanseres mot hensynet til ansatte, og øvrige inter -­ Marx' definisjon på politikk var klassekamp mellom kapitalister og arbeidere. -­ Det sentrale poenget var at kapitalistene hadde makt gjennom sitt eierskap. -­ Locke hadde et sannet perspektiv -­‐ privat eiendomsrett var en forutsetning for å være kontrollerte alt i et samfunn. -­ En annen forståelse av kapitalisme er et adet er et økonomisk system som domineres bevegselser. -­ Kapitalen søker stadig etter profitt eller avkastning, og følgelig vil et kapitalistisk samfu hvordan og hvor kapitalen beveger seg etter avkastning. -­ Weber mener at det sentrale er at kapitalen søker avkastning på sin investering. -­ Poenget til Weber er at det gjennomsyrer kapitalisme på en mer grunnleggende måte -­ Investorer spekulerer og vedder om fremtiden, det er en psykologisk orientering mot f -­ Eierskapets rolle og former har endret seg gjennom de tre industrielle revulosjonene. Eiendomsrett og frihet -­ Når vi skal se på utviklingen av eierskap og privat eiendomsrett, er statens rolle avgjør -­ Det er bare en stat som kan sikre eiendomsretten til innbyggerne. -­ Weber sin definisjon på en stat er at den har monopol på legitim bruk av vold. Eiendom voldsmonopolet, statens evne og vilje til å bruke dette til å forsvare eiendomsretten. -­ En av de viktigste forutsetning for gunstig økonomisk utvikling er en sikker eiendomsre -­ Utlendinger vil kvie seg for å investere i land hvor eiendomsretten ikke er trygg. -­ Det er også viktig at innbyggerne beskyttes mot at staten forgriper seg på eiendomsre -­ Hvis frykten for dette brer seg, vil det hemme den økonomiske utviklingen. -­ Noen ganger kan det være en glidende overgang mellom konfiskering av eiendom, og skatteinntekter. Hvis staten skattlegger innbyggere og/eller eiendom for hardt, truer d -­ Samtidig trenger staten stabile inntekter for å kunne opprettholde voldsmonopolet so -­ Vi ser dermed at skattlegging både utfordrer eiendosmretten og er en forutsetning for -­ Denne vanskelige balansegangen har gjort at man har ønsket å sikre at staten ikke opp henhold til regler, dvs som en rettsstat. -­ Utviklingen av demokrati og rettsstat har altså en sammenheng med utvikling av eiend -­ 2015 ble 800års jubileet til Magna Carta feiret. -­ Da kongen ble tvunget til å underskrive M.C måtte han på ulike måter rådføre seg med kunne ikke skattlegge disse gruppene uten deres tilsagn. geninteresse skal ha en så e som vil være i stand til å e de med økonomisk tegn på stagnasjon. en kravstore eiere. ressenter. e fri, og for at staten ikke av kapitalen og dens unn utvikles og preges av e enn andre systemer. fremtidig vekst og rikdom. rende. msretten hviler på dette ett. etten. statens behov for dette eiendomsretten. om eiendomsretten hviler på. r den. ptrådte vilkårlig, men i domsretten. d adelen og de geistlige, og henhold til regler, dvs som en rettsstat. -­ Utviklingen av demokrati og rettsstat har altså en sammenheng med utvikling av eiend -­ 2015 ble 800års jubileet til Magna Carta feiret. -­ Da kongen ble tvunget til å underskrive M.C måtte han på ulike måter rådføre seg med kunne ikke skattlegge disse gruppene uten deres tilsagn. -­ Det slo også fast at ingen frie menn kunne arresteres eller straffes uten etter landets lo av sine likemenn. -­ M.C er ansett som utgangspunktet for en begrensning av kongemakten og sikring av e -­ The bill og rights, 400 år senere, satte begrensninger på kongemakten og ga borgerne om de som hadde eiendom. -­ Locke la grunnlaget for opplysningsfilosofien, og insisterte på at alle mennesker er fød som rett til liv, frihet og eiendom. Han la grunnen for liberalistenes ideer om å begrens -­ Han mente at verden var felles for alle, og det skulle kanskje tilsi at man ikke hadde no sier at man har eiendomsrett til sitt eget legeme. -­ Eiendomsrett til andre ting oppstår i det man "blander sitt arbeid" med noe eiendoms -­ Han mente også at det bare var de med eiendom som skulle ha politisk makt, og det v ikke fikk makt fordi de ikke hadde skapt noe selv eller hadde noe å beskytte. -­ Retten til eiendom var en avgjørende forutsetning for at innbyggerne skulle kunne leve -­ Statens viktigste oppgave var å beskytte eiendomsretten for borgerne. Det var statens grunnlaget for frihet og lykke. -­ Beskyttelse av privat eiendom er viktig for å sikre maktbalanse mellom statsmakten og -­ Lockes tanker var fundert på jordbrukssamfunnet. Personlig kapitalisme under den første industrielle revolusjon. -­ -­ -­ -­ Perioden 1750-­‐1850. Storbritannia det ledende landet. Sammenliknet med senere perioder, var bedriftene små og mellomstore. Eieren var som regel lederen. -­ Alfred D. Chandler kaller dette for en personlig kapitalisme, kjennetegnet av små uavh personer eller familier. -­ I denne sammenhengen bidro eieren både med investeringskapital og ulike typer kom -­ Han mente at denne type drift var årsaken til at landet sakket akterut i utviklingen mo landet hang fast i en kapitalisme hvor eierens kontroll over selskapet var viktigere enn potensiale. -­ Han har blitt kritisert for dette av folk som mente at disse bedriftene hadde flere gode var fleksibel og omstillingsdyktig, og at de ble drevet mer effektivt fordi eierne satt tet -­ -­ -­ -­ Alle eiere var ikke ledere i denne perioden, noen ganger var eieren kun en investor. Et partnerskap var vanlig, og kunne inkludere familiemedlemmer eller bredere nettver En viktig dimensjon ved disse nettverkene var tilliten mellom partene. Før man fikk velfungerende stater og gode lover som beskyttet eiendomsretten, måtte -­ I teoretisk forstand sier vi at tilliten og partnerskap reduserer transaksjonskostnader, s domsretten. d adelen og de geistlige, og over, og alle skulle dømmes eiendomsretten. rettigheter, og dreide seg dt med naturlige rettigheter, se statens makt. oen eiendomsrett, men han sløst. ar viktig at eiendomsløse e frie liv og søke etter lykke. s viktigste bidrag å legge g borgerne. hengige bedrifter, eid av mpetanse og kunnskap. ot slutten av 1800-­‐tallet, fordi n at bedriftene fikk utvikle sitt e sier, som blant annet at den ttere på ledelsen. rk. e man basere seg på tillit. som er kostnader knyttet til -­ -­ -­ -­ Alle eiere var ikke ledere i denne perioden, noen ganger var eieren kun en investor. Et partnerskap var vanlig, og kunne inkludere familiemedlemmer eller bredere nettver En viktig dimensjon ved disse nettverkene var tilliten mellom partene. Før man fikk velfungerende stater og gode lover som beskyttet eiendomsretten, måtte -­ I teoretisk forstand sier vi at tilliten og partnerskap reduserer transaksjonskostnader, s usikkerhet, informasjonsasymmentri, det vil si ulik informasjon. -­ Derfor var tillit og ære viktige faktorer i den tidlige kapitalismen. En viktig flaskehals ved etablering av fabrikker, med maskiner og utstyr, var at det krev Det var jo nettopp maskiner og utstyr som kjennetegnet den første industrielle revolus Alt dette krevde finansiering. Èn måte å komme rundt kapitalbehovet var at bedriftene ofte var relativt små og spes vertikal spesialisering eller differensiering, hvilket betyr at ulike bedrifter fyller ulike ro -­ Eiere brukte ofte overskudd fra en annen virksomhet som finansiering. -­ -­ -­ -­ -­ Et karakteristisk trekk ved det britiske samfunnet var at store deler av kapitalen ble ak -­ En årsak var at det ble vanligere å tegne livsforsikring for å sikre alderdommen, og fors investert i ny bedrift. -­ Mange i adelen og overklassen var orientert mot verdiskapning og næringsliv. -­ Mange kapitalister og investorer investerte i bedrifter som produserte for et marked. -­ En del av eierne var tidligere håndverksmestere som kunne ha utvidet sine småbedrift forvandlet dem til store bedrifter og etterhvert fabrikker. -­ Da var det vanlig at eier og leder var samme person, men når bedriften ble større var d trakk seg tilbake. -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ Ellers kom som regel eieren fra overklassen. Borgerne og borgerskapet dominerte som De var ikke adelige eller geistlige, men tilhørte tredjestanden sammen med bøndene. De skilte seg fra bøndene ved at de drev handel og næringsvirksomhet, og var bosatt i Borgerne var en viktig del av statens administrasjon, og de var drivkraften i revolusjon De representerte de nye næringene, først handel og senere industri. Marx mente at "Borgerskapet har i historien spilt en høyst revolusjonær rolle". Marx og Fredrick Engelsk skrev for eksempel: "Der borgerskapet er kommet til makten føydale, patriarkalske, idylliske forhold.... Og ikke latt noe annet bånd mellom mennes egeninteressen, den følelsesløse kontante betaling... Først borgerskapet har vist hva m få i stand... Borgerskapet kan ikke eksitere uten å stadig revolusjonere produksjonsred samfunnsmessige forhold...". -­ Marx mente at borgerskapets eiendomsrett til produksjonsmidlene var det helt sentra lå til grunn for utnyttelsen av arbeiderene, som han også kalte proletariatet. -­ Proletariatet var de eiendomsløse, som klassen som baserer seg på inntektsformen løn -­ Han mente at det var materielle krefter og forhold som drev utviklingen. -­ Med dette mener han hvordan mennesker driver sitt økonomiske virke, hvordan de sk -­ Samtidig vil teknologi, energi og naturressurser være viktige materielle forhold. -­ Man kan definere en materialistisk historieoppfatning som at man ikke tillegger kultur tenkning særlig vekt for å forklare utviklingen. -­ Marx mente at det var samfunnets produksjonskrefter ( arbkraft, tenkologi, energi etc) rk. e man basere seg på tillit. som er kostnader knyttet til vde mye finanskapital. sjon. sialiserte, og det er en oller i verdikjeden. ktivisert. sikringspremiene ble ter og/eller laug, og det ikke uvanlig at eieren m eiere. i byer. nene under opplysningstiden. n, har det gjort ende på alle skene tilbake enn den nakne menneskelig virksomhet kan dskapene,..., følgelig samtlige ale i kapitalismen, og at dette nn. kaffer seg et levebrød. r, religion, ideologi og ) som dannet grunnlaget for -­ Med dette mener han hvordan mennesker driver sitt økonomiske virke, hvordan de sk -­ Samtidig vil teknologi, energi og naturressurser være viktige materielle forhold. -­ Man kan definere en materialistisk historieoppfatning som at man ikke tillegger kultur tenkning særlig vekt for å forklare utviklingen. -­ Marx mente at det var samfunnets produksjonskrefter ( arbkraft, tenkologi, energi etc) produksjonsforhold, som var det konomiske og politiske systemet. -­ Produktivkrefter er det grunnleggende i samfunnet, og grunnlaget for lover, kunst, filo samfunnets overbygning, ifølge Marx. -­ "religion er opium for folket" -­‐ Marx -­ Religion sløvet ned arbeiderne, så de ikke innså sin miserable livstilstand eller at den m resultat av overklassens makt. -­ Samfunnet blir fortolket i lys av hvordan makthavere beskytter sine interesser. -­ Makthaverne var kapitalistene, altså eierne. -­ Marx' perspektiver har deterministiske trekk-­‐ hvilket betyr at det ikke er viktig hva folk materielle kreftene som bestemmer, eller determinerer utviklingen. -­ Det var jakten på et levebrød og profitt som var de viktigste drivkreftene i utviklingen. -­ Noen vil kalle dette for økonomisk determinisme, at økonomien bestemmer alt. -­ Et problem ved slik tenkning er at menneskelige overveielser og valg betyr lite, hvilket og moralsk ansvar betyr mindre. -­ Marx tok utgangspunkt i at arbeidskraften skapte større verdi enn hva den mottok i ko -­ Til grunn for marxismen ligger klassiske rettferdighetsprinsipper, som at man skal yte e behov. -­ Eieren av produksjonsmidlene tilegnet seg merverdien som arbeideren produserte. -­ Arbeiderne hadde ikke andre alternativer enn å ta til takke med dårlig lønn. -­ Hans poeng var at det var arbeiderne som bidro med verdiskapningen. -­ Han mente at den investerte kapitalen i maskiner ikke bidro, fordi maskiner var død ka arbeideren. -­ Kapitalisten stod i konkurranse med andre og måtte stadig forsøke å øke merverdien. -­ Merverdien økte på bekostning av arbeiderne, ved at de fikk dårligere lønn og arbeids -­ Dette er en god dekning for å hevde at kapitalister øker bekostningen ved å utbytte ar hvordan mns flytter produksjonen til lavkostland. -­ Samtdig er denne teorien også tvilsom. Mange bedrifter øker/har økt overskuddet sitt teknologi, markedsføring og/eller produksjonsprosesser, og eieren av en bedrift kan og motivere arbeiderne med mer ferie og bedre lønn. -­ Teorien fungerer også dårlig med det faktum at det meste av den økonomiske veksten man gjør ting smartere og bedre. Familiekapitalisme -­ Familier var de viktigste bedriftseierne under den første industrielle revolusjon, men d fortsatt viktige. -­ De fleste bedrifter er eid av familier. -­ En undersøkelse av norske bedrifter i 2011 viste at 65% av alle aktive bedrifter i Norge familien eide over 50% av aksjene. -­ Her er imidlertid personlig eide bedrifter inkludert. -­ Familiebedriftene er gjennomgående små. -­ Et vanlig knyttet problem til familieeierskap er arvespørsmålet. kaffer seg et levebrød. r, religion, ideologi og ) som dannet grunnlaget for osofi og politikk, som utgjør miserable listilstanden var et k sier og gjør, fordi det er de . t innebærer at ...
View Full Document

{[ snackBarMessage ]}

Get FREE access by uploading your study materials

Upload your study materials now and get free access to over 25 million documents.

Upload now for FREE access Or pay now for instant access
Christopher Reinemann
"Before using Course Hero my grade was at 78%. By the end of the semester my grade was at 90%. I could not have done it without all the class material I found."
— Christopher R., University of Rhode Island '15, Course Hero Intern

Ask a question for free

What students are saying

  • Left Quote Icon

    As a current student on this bumpy collegiate pathway, I stumbled upon Course Hero, where I can find study resources for nearly all my courses, get online help from tutors 24/7, and even share my old projects, papers, and lecture notes with other students.

    Student Picture

    Kiran Temple University Fox School of Business ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    I cannot even describe how much Course Hero helped me this summer. It’s truly become something I can always rely on and help me. In the end, I was not only able to survive summer classes, but I was able to thrive thanks to Course Hero.

    Student Picture

    Dana University of Pennsylvania ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    The ability to access any university’s resources through Course Hero proved invaluable in my case. I was behind on Tulane coursework and actually used UCLA’s materials to help me move forward and get everything together on time.

    Student Picture

    Jill Tulane University ‘16, Course Hero Intern