Egeninteressens problem.pdf - Egeninteressens problem...

This preview shows page 1 out of 18 pages.

Unformatted text preview: Egeninteressens problem lørdag 2 1. november 2015 11.45 -­ Egeninteressen spiller en sentral rolle i markedsøkonomien, fordi det er den viktigste motiverende drivkraften bak økonomisk virksomhet. -­ Flere økonomiske handlinger er motivert av andre ting, som å hjelpe andre eller å samarbeide mot et felles gode, men siden 1980-­‐tallet har stadig større deler av samfunnet blitt liberalisert og markedsgjort, slik at egeninteressen spiller en enda større rolle. -­ Det er ikke mange år siden vi ikke valgte kraft-­‐ eller teleleverandør selv, nå forventes vi å gjøre dette utfra egeninteressen, vi oppfordres av myndigheten til å være en krevende kunde, dvs å følge egeninteressen. -­ Vanlige mennesker sparer eller investerer mer i finansmarkeder og mottar i større grad prestasjonsbasertlønn, alt forutsetter EI som motiv. -­ Spørsmålet er hva dette gjør med oss, som enkeltmennesker, på mellommenneskelige plan og i samfunnet. -­ Etter finanskrisen i 2008 har flere stilt spørsmål ved EI. -­ Alan Greensplan mente i 2002 at mulighetene for fortjeneste i aksjemarkedet førte til en økning i griskheten, EI degenererte til smittsom grådighet. -­ Flere holder dette som den viktigste grunnen til samfunnets problemer, mens andre mener at markedet og EI er svaret på de samme problemene. -­ Et av de fremste argumentene mot kapitalismen og markedsøkonomien har vært at det var drevet frem av EI og/eller egoisme, og at dette virket korrumperende og moralsk nedbrytende. -­ En ting var at mennesket var disponert for å følge EI, en annen var å dyrke og styrke denne disposisjonen gjennom å basere hele det økonomiske systemet på den. -­ Karl Marx mente at profittjaget fremmedgjorde mennesket, blant annet ved at kapitalistene søkte profitt som en lovmessighet, selv om de kanskje ikke hadde behov former penger. -­ Francis Sejerstad har sagt at skespsisen mot markedet gjenspeilser "et ubehag ved å bygge samfunnet på en tvilsom moralsk premiss om den enkeltes EI som drivkraft". Dette manuskriptet er inspirert og bygger på hans artikkel "Marked og moral -­‐ Det gode samfunns avhengighet av moralsk tvilsomme handlinger". Moralsk tvilsommehandlinger -­ Den greske filosofen Platon aksepterte at handels-­‐ og kjøpmenn var nyttige, men han så ned på begjæret deres og mente at de var de kroppslig svakeste i tvilsomme handlinger". Moralsk tvilsommehandlinger -­ Den greske filosofen Platon aksepterte at handels-­‐ og kjøpmenn var nyttige, men han så ned på begjæret deres og mente at de var de kroppslig svakeste i samfunnet ,og derfor dugde til lite annet. -­ For samfunnet fylte handelsmennene en viktig funksjon, men var et nødvendig onde. -­ Han var moralsk korrumpert av grådighet, mente Aristoteles, og hadde således dårlig innflytelse på samfunnet forøvrig. -­ Den dårlige statusen skrev seg blant annet fra den oppfatning at kjøpmenn ikke bidro med noe økonomisk verdi, fordi de ikke produserte noe. -­ Cicero mente at kjøpmenn var vulgære, og at de ikke kunne skape noe grad av profitt uten "en grad av falskneri". -­ St. Thomas Aquinas mente at grådighet var en synd mot Gud, og han begrunnet også hvorfor renten var en synd, fordi penger i seg selv ikke kunne være et mål, bare et middel, derfor var renter -­‐ dvs tjene penger på penger -­‐ et onde. -­ Denne kritiske holdningen til kjøpmenn ble til en viss grad svekket av byenes og handelens økte betydning i Italia under renessansen. -­ I tillegg til fokus på egen vinning og selvopptatthet, innebærer EI bruk av fornuft og rasjonell kalkulasjon. I utgangspunktet skilte en mellom fornuft og følelser, EI ble et attraktivt alternativ -­‐ eller mellomting. -­ Fornuften var det kalde og kalkulerende, mens følelsene var det som motiverte handlinger, og som var knyttet til kjærlighet og religion. -­ Etter de forferdelige religionskrigene i Europa på 1600 tallet, 30 årskrigen, og religionskrigene i storbritannia, ble en mer skeptisk til følelser, som i stor grad motiverte de grusomme handlingene. -­ Da vokste det frem en forestilling om EI, som en mellomting mellom fornuft og følelser. -­ Fordelene med EI var at den var kjølig og forutsigbar, og således kunne legge til rette for fredelig sameksistens og vekst. -­ Dessuten begynte flere å forfekte at om alle fulgte sin egen private EI, ville det føre til det beste resultat for fellesskap. -­ Adam Smith er idag mest kjent som økonomifagets far og for begrepet om "den usynlige hånd". -­ Denne forestillingen setter vårt problem på spissen. -­ Smiths poeng var at man ikke trengte en styrende hånd i økonomien til å beordre produksjonen av ulike varer og tjenester. -­ Hvis man slapp de økonomiske kreftene løs, ville tilbud av varer og tjenester tilpasse seg etterspørselen gjennom markedsmekanismen. -­ Det ville vært mat på markedene, klær i butikkene etc, ikke som følge av en styrende hånd, men fordi mat-­‐ og klesprodusenter ville ha interesse av det, og derfor vil varene leveres, som om det var en usynlig hånd som styrte alt. -­ I boken Nasjonenes V elstand skrev han blant annet: Det er ikke ut fra -­ Hvis man slapp de økonomiske kreftene løs, ville tilbud av varer og tjenester tilpasse seg etterspørselen gjennom markedsmekanismen. -­ Det ville vært mat på markedene, klær i butikkene etc, ikke som følge av en styrende hånd, men fordi mat-­‐ og klesprodusenter ville ha interesse av det, og derfor vil varene leveres, som om det var en usynlig hånd som styrte alt. -­ I boken Nasjonenes V elstand skrev han blant annet: Det er ikke ut fra slakterens, ølbryggerens eller bakerens velgjørenhet at vi forventer mat på bordet, men fordi det er i deres EI at vi får det. V i appellerer ikke til deres medmenneskelighet, men til deres EI, og vi snakker aldri med dem om våres egne behov, bare om deres egen vinning". -­ Dette er analogt ( likt) med når vi selger eller kjøper en bruktbil eller sykkel. Da forsøker vi å overbevise den vi handler med ved å vise til at det er i vedkommendes EI. -­ Drevet av EI sørger den usynlige hånd for at varer og tjenester tilpasser seg markedsaktørenes ulike behov, og samtidig, argumenterte Smith, vil det føre til økonomisk vekst. -­ Han vektla arbeidsdelingen som fremste kilde til vekst. -­ Andre ville fremheve at markedet gir bedro allokering (fordeling og bruk) av ressursene, utnyttelse av komparative fortrinn, mens atter andre vil understreke at EI er uovertruffen som motivasjonsfaktor for å øke effektiviteten eller produktiviteten. -­ Kilden til økonomisk vekst er ikke det sentrale her, snarere at enkeltpersoners EI bidrar til et felles gode. -­ Hos Smith er det heller ingen sammenheng mellom markedsaktørens intensjon, dvs EI, og det felles gode som er resultatet. -­ Økonomen Smith betoner EI som drivkraft. -­ Moralfilosofen Smith legger vekt på menneskets evne til å føle sympati. -­ Smith sier at vi har evnen til å vurdere egne og andre handlinger som en "upartisk tilskuer", og det er det vi gjør når vi vurderer ting moralsk. -­ Poenget her er å peke på forskjellen mellom hovedbudskapene i de to bøkene hans, sympati og EI. -­ Dette gjorde at noen mente han var inkonsekvent, at det var en motsetning mellom hans moralfilosofi og økonomiske teori. -­ Den vanligste måten å legitimere og begrunne EI og profittjag idag, er å henvise til Smiths resonnement om den usynlige hånd. -­ Dagens samfunn baserer seg i større grad enn tidligere på markedsløsninger, og dermed EI, for å nå sine mål. -­ Denne markedsrettingen gjelder på alle de ulike nivåene (person, bedrift, samfunn). -­ Noen mener at den utstrakte liberaliseringen fører til at vi blir i større grad kunder og mindre grad borgere. Hva består egeninteressens problem i? -­ Det første problemet er at det bryter med vår intusjon om at EI og/eller grådighet kan føre til noe godt, og at det ikke skulle være noen sammenheng Hva består egeninteressens problem i? -­ Det første problemet er at det bryter med vår intusjon om at EI og/eller grådighet kan føre til noe godt, og at det ikke skulle være noen sammenheng mellom handlingens intensjon og resultat. -­ Vi liker å tenke oss at samfunnet er et resultat av en politisk og moralsk utvikling, ikke bare av EI og økonomiske krefter. -­ Hvis dette kunne var ikke-­‐intenderte resultater av EI, kan vi vanskelig snakke om en moralsk utvikling . -­ Det store spørsmålet er om Bjørnstjerne Bjørnson hadde rett da han skrev: "de gode gjerninger redder verden". -­ Vi kan leve med at EI forbedrer verden, men at den redder verden? -­ Et annet problem dreier seg om menneskets frie valg. -­ Innenfor flere samfunnsvitenskaper har det vært en tendens til å forklare menneskelige handlinger relativt ensidig utfra EI. -­ Tanken om det nyttemaksimerende rasjonelle individ, "The economic man", har vunnet frem på flere fronter, ofte kombinert med vektlegging av sosiale og økonomiske forklaringer. -­ I slike forklaringer er våre handlinger langt på vei determinert, dvs bestemt, av vår sosiale bakgrunn og dermed økonomiske interesser. -­ Spørsmålet er hvor det blir av den menneskelige friheten, friheten til å ikke følge EI, eventuelt for å handle moralsk. -­ Hvis vi mener at alt vi gjør, samt samfunnets oppbygging, ikke er et resultat av våre moralske valg og intenderte handlinger, men determinert av andre forhold, så innebærer det i sin ytterste konsekvens at vår moral ikke betyr noe. -­ Den kanskje viktigste innvending mot EI og markedet er at virker korrumperende, både for individer og samfunn. -­ Om vi streber etter makt, status, penger, så bygger vi ikke oss selv som mennesker, men degenererer snarere oss selv. -­ Vi kaster vrak på det som gjør oss til noe verdifullt, og på den måten kan EI korrumpere oss selv. -­ Ønsket om status og penger skygger over verdier som er større enn oss selv -­‐ som feks det skjønne, det gode og det sanne, eller det estetiske, det etiske og det sannferdige. -­ En annen tilnærming til dette er at vi blir gode av å gjøre gode ting, tilsvarende blir vår moral svekket av å handle umoralsk. Dette er et viktig budskap i Aristoteles' moralfilosofi som kalles dydsetikk. -­ Hvis vi har tråkket over eller skjøvet på en moralsk grense, er dette lettere å gjøre igjen, eller å skyve grensen enda lengre. -­ Aristoteles mente at moralske dyder er de holdninger, ferdigheter og karaktertrekk som gjør oss moralske. -­ Dydene kjennetegnes av at de representerer en gylden middelvei -­‐ ikke feig, -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ budskap i Aristoteles' moralfilosofi som kalles dydsetikk. Hvis vi har tråkket over eller skjøvet på en moralsk grense, er dette lettere å gjøre igjen, eller å skyve grensen enda lengre. Aristoteles mente at moralske dyder er de holdninger, ferdigheter og karaktertrekk som gjør oss moralske. Dydene kjennetegnes av at de representerer en gylden middelvei -­‐ ikke feig, ikke dumdristig, men modig; ikke gjerrig, ikke ødslende, men raus. Dydene påvirkes av våre liv og handlinger. I dette perspektivet er det ikke vanskelig å se at EI kan svekke vår moralske dyd, eller karakter. Vi blir det vi gjør. Dydsetikken fokuserer altså på personen som foretar handlingen, mens de to andre hovedretningene innen etisk teori ser på konsekvensene og motivene. Konsekvensetikk eller nytteetikk vurderer handlingen utfra dens konsekvenser. Dette er et av de vanligste svarene på EI sitt problem, at man avviser problemet ved å henvise til at konsekvensene er gode. I sinnelagsetikken ser vi på handlingens motiv for å vurdere den etisk. Hvis vi følger en gammel dame over veien for å imponere en annen, er det galt. Kant er mest kjent for denne etikken. De fleste operer nok med en kombinasjon av disse, vi spør etter både nytte/konsekvenser og etter motiv, og vektleggingen vil avhenge av ulike handlinger og forhold. Problemet for kant var at hvis menneskets handlinger kunne forklares av deterministiske naturlover, så hadde en ikke fri vilje og følgelig ingen moral. Kant la stor vekt på utnyttelsen av fornuften og vår evne til kritisk tenkning. Han mente at noe av det som kjennetegner og gjør oss verdifulle som mennesker, er evnen til å bruke fornuften til å lage moralske lover for oss selv. Lover som ved hjelp av fornuften kan vurdere om burde være allmenngyldige. Den loven vi tenker ligger til grunn for en handling, måtte vi ønske skulle ligge til grunn for alle tilsvarende handlinger. Når vi erkjenner dette, og handler utfra den pliktfølelsen som følger av det, da kan vi snakke om en etisk handling. Dette blir omtalt som universaliseringsprinsippet. Hva hvis alle skulle gjort som meg? Dette er altså en pliktetikk som setter motivasjonen og sinnelaget for nytten og effekten av handlingen. Med dette som utgangspunkt snakker kant om det kategoriske imperativ. Humanitetsformuleringen: du skal aldri behandle deg selv eller andre bare som middel, men alltid som et mål i seg selv. Dvs at vi ikke skal utnytte andre til egen fordel. Dette prinsippet kan bli utfordret av den egennyttige markedsaktøren som søker etter profitt. Noen ganger inngå vi i et spill, eller system, hvor feks selger og kunder bruker hverandre som et middel for å hver for seg oppnå et mål, og da bryter vi ikke som middel, men alltid som et mål i seg selv. -­ Dvs at vi ikke skal utnytte andre til egen fordel. -­ Dette prinsippet kan bli utfordret av den egennyttige markedsaktøren som søker etter profitt. -­ Noen ganger inngå vi i et spill, eller system, hvor feks selger og kunder bruker hverandre som et middel for å hver for seg oppnå et mål, og da bryter vi ikke med Kants prinsipp. -­ EI sitt problem dreier seg altså om hvordan vi kan ha en moralsk utvikling hvis det er ingen eller liten sammenheng mellom intensjonen og resultatet av våre handlinger. -­ Dessuten kan EI virke korrumperende på vår moral og våre verdier. -­ Endelig utfordrer det vår moral, nærmere bestemt sinnelagsetikken. -­ Når dette er sagt, er det liten tvil om at det frie marked, med EI som viktigste drivkraft, har mange positive verdier, som trekker seg utover økonomisk kraft. -­ For det først er det en sammenheng mellom utviklingen av demokrati og rettsstatsprinsipper og markedsøkonomiens krav til forutsigbarhet. -­ Det er få eller ingen eksempler på demokratiske land som ikke har en form for markedsøkonomi. -­ En viktig årsak er at markedsøkonomi bidrar til maktspredning og at en sentralstyrt økonomi lett fører til for mye maktkonsentrasjon. -­ Samtidig er en fri markedsøkonomi en viktig betingelse for at mennesker kan søke og nå sine personlige mål. -­ I så måte er det klart at EI ikke alltid er det samme som egoisme og grådighet. -­ For mange, særlig i mindre økonomisk utviklede land, vil ønsket om penger være nær koblet til ønsket om frihet. -­ Frihet til å leve det livet man ønsker, men også frihet til økonomisk uavhengighet. -­ I tillegg er det mulig å realisere drømmer gjennom markedet, feks ved å etablere en bedrift. -­ En bedrift kan også skape verdier som er større enn en selv, dvs utover eieren og lederens lommebok og status, ved at den kan skape trygge arbeidsplasser, verdifulle produkter, gode opplevelser, påta seg ekstra samfunnsansvar etc. -­ EI og markedsaktivitet trenger m.a.o ikke være degenererende, eller i hvert fall ikke bare det. -­ Men likevel, det at EI og/eller grådigheten er en så sentral drivkraft i vår økonomiske system, er ubehagelig for mange. -­ Og det er liten tvil om at det underliggende motivet ofte vil være å sikre seg anseelse hos andre gjennom penger og materielle goder. -­ Dette er et av historiens evige dilemma, hvordan vi skal utnytte EI sin økonomiske drivkraft og samtidig unngå at den korrumperer oss. Løsninger/svar på egeninteressens problem. anseelse hos andre gjennom penger og materielle goder. -­ Dette er et av historiens evige dilemma, hvordan vi skal utnytte EI sin økonomiske drivkraft og samtidig unngå at den korrumperer oss. Løsninger/svar på egeninteressens problem. 1) Profittsøken som religiøst kall. -­ En løsning er å hevde at økonomisk virksomhet ikke bare springer ut av EI, men først og fremst som et kall fra Gud. -­ Man skal se seg som Guds husholdere på jorden, foredle Guds skaperverk samt prise Gud ved å få det beste ut av livet og sine evner. -­ Noen forsto "den usynlige hånd" som en versjon av den kristne læren om forsynet, guds forsyn, som ordner alt til det beste. -­ Mange vil nok hevde at vi har en etisk forpliktelse til å få det beste ut av våre egne liv, til å realisere og foredle våre evner. -­ I denne løsning var materielle goder guds belønning, men dette skulle ikke føre til grådighet. -­ En skulle opprettholde et nøkternt levesett og fokusere på sparing og reinvestering. -­ Haugianerne levde etter et slikt styresett, og hadde en stor innflytelse på norsk samfunnsliv og næringsliv, og var pionerer innen bedriftsetablering, innovasjon og nyskapning. -­ Hauge mente Gud kalte sine barn til et aktivt liv, hvilket lå til grunn for hans religiøst motiverte engasjement i næringslivet. -­ Max weber mente at kapitalismen er drevet frem av idealer om nøkternhet og sparsomlighet og fravær av grådighet. -­ Weber peker på at samfunn som var preget av grådighet og ødsling, ikke kom seg inn i en kapitalistisk vekstdynamikk, med kontinuerlig reinvestering av profitten. -­ Han mener denne nøkterne profittorienteringen kjennetegner kapitalismen. -­ Hos smith er det EI som driver økonomien og fellesskapet fremover, mens det hos Weber er snarere motsatt, hos han er grådigheten ødeleggende. -­ Den hindrer fremveksten av borgerlige kapitalistiske samfunn, det er i den protestantiske nøysomheten at kilden til økonomisk utvikling ligger. -­ Med det opphører EI sitt problem, fordi det er nøysomhet, og ikke EI som driver utviklingen, og dermed blir man ikke korrumpert av EI. -­ En kan imidlertid mene at det ikke er noe motsetning mellom Smith og Weber, men at Smiths marked tøyler grådigheten. -­ Dvs, hvis en er for grådig i markedet, så blir man utkonkurrert av en annen. -­ Dette er også bakgrunnen for at økonomer snakker om at det i et perfekt marked vil profitten gå mot null. -­ Markedet, konkurransen, tøyler grådig atferd. Konkurrentenes EI holder hverandre i sjakk. -­ Likevel, argumentet om at markedet tøyler grådighet er problematisk. -­ For det første eksisterer ikke det perfekte markedet, men derimot en rekke profittmuligheter. -­ Schumpeter har rett i at mange investeringer og innovasjoner er motivert av -­ Markedet, konkurransen, tøyler grådig atferd. Konkurrentenes EI holder hverandre i sjakk. -­ Likevel, argumentet om at markedet tøyler grådighet er problematisk. -­ For det første eksisterer ikke det perfekte markedet, men derimot en rekke profittmuligheter. -­ Schumpeter har rett i at mange investeringer og innovasjoner er motivert av drømmen om superprofitt. -­ For det andre, selv om EI blir holdt i sjakk i noen markeder, kunne en også si at det får fritt spilt spillerom og store muligheter i andre. -­ Noen bedrifter/merker har nærmest erobret lokale og/eller globale markeder, og kan nesten ta hvilken som helst pris de vil for produktene sine. -­ Høye bonuser for ledere er et av mange eksempler på at markedet snarere stimulerer, enn tøyler grådighet. -­ "Greed is good" sier Gekko i wall street filmen, men Paul Krugman skrev en artikkel om "greed is bad". -­ Han mener insentiver som underbygger grådighet er ødeleggende. -­ The economist skrev i 2009 at overdreven risiko og profitt i bank og finans kunne forgifte kapitalismen og ødelegge økonomien. -­ Når Weber, Krugman og The economist understreker problemet med grådighet viser det hvor aktuelt egeninteressens problem er. 2) Eksterne og interne relasjoner. -­ Et nærliggende svar på egeninteressens problem er at moral og økonomi handler om forskjellige ting. -­ For å følge Smith, innenfor den moralske sfære er mennesker preget av mye sympati, mens som økonomiske aktører, i markedet, er vi preget av EI. -­ Det er liten tvil om at dette er slik hverdagen fortoner seg for mange som har sitt arbeid i...
View Full Document

  • Fall '15

{[ snackBarMessage ]}

Get FREE access by uploading your study materials

Upload your study materials now and get free access to over 25 million documents.

Upload now for FREE access Or pay now for instant access
Christopher Reinemann
"Before using Course Hero my grade was at 78%. By the end of the semester my grade was at 90%. I could not have done it without all the class material I found."
— Christopher R., University of Rhode Island '15, Course Hero Intern

Ask a question for free

What students are saying

  • Left Quote Icon

    As a current student on this bumpy collegiate pathway, I stumbled upon Course Hero, where I can find study resources for nearly all my courses, get online help from tutors 24/7, and even share my old projects, papers, and lecture notes with other students.

    Student Picture

    Kiran Temple University Fox School of Business ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    I cannot even describe how much Course Hero helped me this summer. It’s truly become something I can always rely on and help me. In the end, I was not only able to survive summer classes, but I was able to thrive thanks to Course Hero.

    Student Picture

    Dana University of Pennsylvania ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    The ability to access any university’s resources through Course Hero proved invaluable in my case. I was behind on Tulane coursework and actually used UCLA’s materials to help me move forward and get everything together on time.

    Student Picture

    Jill Tulane University ‘16, Course Hero Intern