Etikk og moral.pdf - Etikk og moral søndag 22 november...

This preview shows page 1 out of 6 pages.

Unformatted text preview: Etikk og moral søndag 22. november 2015 20.16 -­ I mafialand betraktes et lojalt menneske, som følger ordre og bruker tradisjonelle virkemidler, som en person med god moral. Dette viser at det kan være store forskjeller på hva som ansees som god moral. -­ Moral forstås som et sett av holdninger, oppfatninger og praksiser. -­ Etikk forstås som et fag eller en disiplin som bidrar med systematikk til dem. -­ Moralsk tillat -­‐ handlinger som er moralsk tillatt, men ikke moralsk påbudt. -­ Moralsk påbudt -­‐ handlinger som moralsk sett alltid bør utføres. -­ Moralsk forbudt -­‐ handlinger som moralsk sett aldri bør utføres. -­ Reelt dilemma -­‐ vanskelig å bestemme hva som er den riktige handlingen. Det er en tilnærmet likevekt mellom alternativene på begge sider av den moralske vektsstangen. Kalles også ekte dilemma. -­ Falskt dilemma -­‐ viljestyrken blir testet, ikke evnen til å prioritere mellom to like gode eller dårlige alternativer. En annen betegnelse er fristelser. -­ Trinn nummer 1 er å avklare handlingsalternativer. -­ To prinsipper: -­‐-­‐>Likhetsprinsippet -­‐ like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at det kan pekes på en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene. Kan sies å være en variant av den gylne regel. En måte å anvende prinsippet på er å sammenligne to handlinger som vår moralske intuisjon sier er moralsk forskjellige, og forsøke å sette ord på forskjellen. -­ Vurdere forskjell mellom gave og bestikkelse -­‐ verdien av det som skifter eier, profesjonelle relasjonen mellom dem, hvor i en bestemt prosess overrekkelsen skjer, hensikten som ligger bak, i hvilken grad mottakeren nå kan og vil favorisere giveren. -­‐-­‐>Offentlighetsprinsippet -­‐ du bør være villig til å forsvare beslutningen din offentlig. V ille du vært bekvem med at den ble offentlig kjent? V ille det vært i orden å fortelle den til dine nærmeste eller pressen? DN-­‐testen, tantetesten, luktetesten. -­ Forveksles noen ganger med opportunisme prinsippet -­‐ hvor stor sannsynlighet er det at pressen eller dine nærmeste får vite om beslutningen? -­ Navigasjonshjulet. Et verktøy for å tenke systematisk gjennom handlingsalternativer. -­‐-­‐> jus -­‐ er det lovlig? -­‐-­‐> identitet -­‐ er det i samsvar med verdiene våre? -­‐-­‐> moral -­‐ er det riktig? -­‐-­‐> omdømme -­‐ beholder vi vår troverdighet? -­‐-­‐> økonomi -­‐ lønner det seg? -­‐-­‐> etikk -­‐ lar det seg begrunne? -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­‐-­‐> jus -­‐ er det lovlig? -­‐-­‐> identitet -­‐ er det i samsvar med verdiene våre? -­‐-­‐> moral -­‐ er det riktig? -­‐-­‐> omdømme -­‐ beholder vi vår troverdighet? -­‐-­‐> økonomi -­‐ lønner det seg? -­‐-­‐> etikk -­‐ lar det seg begrunne? Konsekvensetikk -­‐ opptatt av utfallet av handlingen ( det gode). Tre variasjoner: -­‐-­‐> utilitarisme/nytteetikk -­‐ du skal velge den handlingen som maksimerer samlet nytte for alle berørte parter. -­‐-­‐> handlingsutilitarisme -­‐ vi bør alltid velge den handlingen som vil gi oss mest nytte i den konkrete situasjonen vi befinner oss i. -­‐-­‐> regelutilitarismen -­‐ vi bør alltid handle ut fra den regel som det vil være mest nyttig å ha i samfunnet for å handtere slike situasjoner. Pliktetikk -­‐ setter handlemåten (det rette) foran det som blir utfallet. Tar utgangspunkt i verdien av respekt og menneskeverd -­‐ det finnes handlinger som er moralsk forbudt, selv om de kan bi bedre konsekvenser enn alternativene. Kant -­‐ det kategoriske imperativ. Det handler om å vurdere for seg selv hva som ville være rett handling for ethvert menneske som befinner seg i en tilsvarende situasjon. -­‐-­‐> Universaliseringsformuleringen: handle bare etter den maksime ( lov) gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov. -­‐-­‐> Humanitetsformuleringen: handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel. I Kants moralfilosofi er respekt kjernen i relasjonen mellom mennesker. Forskjellen mellom pliktetikk og nytteetikk kan skildres ved å se på tidsperspektivene deres. Tid kan også brukes til å vise hva de to retningene ikke tar med i betraktning. En og samme beslutning kan sees i lys av hva som har skjedd tidligere, hva som er situasjonen nå, og hvordan de ulike alternativene vil påvirke hva som skjer videre. En tredje form for etikk er gjengjeldelsesetikk. Hva har de berørte partene gjort seg fortjent til? "øye for øye, tann for tann". Del 2, moralpsykologi -­ Tre ulike stadier av moralsk modenhet: -­‐-­‐> individet er selvopptatt og orienterer seg ut fra hva som kan gi straff og belønning. -­‐-­‐> individet er blitt kjent med hva som forventes av det som familiemedlem og samfunnsborger, og prøver å etterleve dette. -­‐-­‐> individet forstår hva som er prinsipielt sett rett og galt i omgang mellom mennesker, og kan også protestere mot sosiale forventninger som det opplever som urimelige. -­ Den greske tradisjonen for å reflektere over mennesker moralske utvikling kalles dydsetikk. Den tar for seg hvordan den enkelte utvikler dyder ( arete) som ærlighet, mot, rettferdighet og vennlighet, fra en fase som går ut på å -­‐-­‐> individet forstår hva som er prinsipielt sett rett og galt i omgang mellom mennesker, og kan også protestere mot sosiale forventninger som det opplever som urimelige. -­ Den greske tradisjonen for å reflektere over mennesker moralske utvikling kalles dydsetikk. Den tar for seg hvordan den enkelte utvikler dyder ( arete) som ærlighet, mot, rettferdighet og vennlighet, fra en fase som går ut på å etterligne personer som allerede har dyd, til en fase som kjennetegnes av innsikt. En person som virkelig er i besittelse av dyd, handler rett; uten å vakle eller nøle, med innsikt i hvorfor dette er rett, og uten tanke på at det kan gi ros og belønning. -­ Kohlberg -­‐ menneskers kognitive moralske utvikling. Han var interessert i hvordan mennesker begrunnet valget, og ikke hva de mente var det rette. Skillet mellom beslutning og begrunnelse er viktig. En og samme beslutning kan begrunnes på ulike måter. To personer som kommer frem til den samme beslutningen, kan vise seg å være grunnleggende forskjellige moralsk sett. -­ Seks stadier man kan befinne seg på, ifølge Kohlberg: -­ Den alltid universelt orienterte personen, som velger ut fra en forestilling om hva enhver person, uavhengig av kulturell tilhørighet, bør foreta seg, ser ut til å være en illusjon. -­ En begrensning i modellen er at den undersøker individers moralske tenkning og holdninger, og ikke deres handlinger. -­ Mennesker er mer tilbøyelige til å være hjelpsomme når de nettopp har blitt smilt til, eller befinner seg i et område med behagelig lukt. -­ Dette er konklusjoner som er vanskelig å akseptere for tenkere i tradisjonen etter Aristoteles. Der har en forklart menneskers handlinger, og deres respons på moralske utfordringer, som et utslag av den enkeltes karakter. Dydsetikken har vært opptatt av det dydige menneske, som har noen stabile og robuste karaktertrekk som gir utslag i rett handling. -­ Den personlige moralen ser ikke ut til å være den utslagsgivende faktoren, -­ -­ -­ -­ etter Aristoteles. Der har en forklart menneskers handlinger, og deres respons på moralske utfordringer, som et utslag av den enkeltes karakter. Dydsetikken har vært opptatt av det dydige menneske, som har noen stabile og robuste karaktertrekk som gir utslag i rett handling. Den personlige moralen ser ikke ut til å være den utslagsgivende faktoren, men ørsmå positive opplevelser påvirker om personen gjør det rette eller ikke. Firetrinnsmodellen forteller hva som foregår når en person befinner seg i en situasjon som krever handling og må ta et valg: -­‐-­‐> 1 -­‐ vi gjenkjenner at situasjonen har moralske aspekter ved seg. -­‐-­‐> 2 -­‐ vi foretar en moralsk vurdering av hva som bør gjøres. -­‐-­‐> 3 -­‐ på grunnlag av nr 2 utvikler vi en moralsk intuisjon eller bestemmelse om hva som er rett å gjøre. -­‐-­‐> 4 -­‐ vi foretar en moralsk fundert handling. Trinnene er konseptuelt distinkte. Det vil si at en person som vet og forstår hva som er det rette, godt kan ende opp med å gjøre noe galt. Ufullstendig liste over faktorer som påvirker individers respons i moralsk krevende situasjoner: -­ Vanlige mennesker som bare gjør jobben sin kan bli aktører i en forferdelig, destruktiv prosess. Selv når de destruktive følgene av arbeidet deres blir åpenbare, og de blir bedt om å utføre handlinger som er uforenelige med grunnleggende moralske standarder, er det relativt få mennesker som har ressurser til å motstå autoritet. -­ Mennesker setter gjerne sine alminnelige moralske overbevisning til side når de mottar ordrer fra en autoritet. -­ Lydighet ovenfor autoriteter kan være svært skadelig for en virksomhet, selv om det ikke er snakk om deltagelse i grusomme handlinger. Ledelsen trenger kontinuerlig intern motstand når nye ideer og planer legges frem. Uten dette risikerer en at halvdårlige planer og prosjekter iverksettes, og at moralsk betenkelige sider ved egen virksomhet tildekkes. -­ En motsetning mellom et handlingsalternativ og ens egne moralske oppfatninger kan kalles for en moralsk dissonans. "Misklang, ulyd". -­ I den moralske dissonansen er der en uoverensstemmelse mellom en persons oppfatninger av hva som er rett og galt, og ett eller flere handlingsalternativer. -­ En motsetning mellom et handlingsalternativ og ens egne moralske oppfatninger kan kalles for en moralsk dissonans. "Misklang, ulyd". -­ I den moralske dissonansen er der en uoverensstemmelse mellom en persons oppfatninger av hva som er rett og galt, og ett eller flere handlingsalternativer. -­ Utfallet av slike uoverensstemmelser mellom oppfatninger og handling kan være at personen ikke går videre og utfører handlingen, eller at vedkommende faktisk gjør det. I det siste tilfellet utgjør moralske overbevisningene et hinder som først må senkes og passeres. -­ Moralsk dissonans oppstår hos mennesker som kan kjenne både fristelse og ubehag ved å utføre moralsk tvilsomme handlinger. -­ Moralsk helgen -­‐ vil aldri finne på å gjøre noe moralsk galt eller for å oppnå fordeler. -­ Moralsk tviler -­‐ vil helst ikke gjøre noe moralsk galt for å oppnå fordeler. -­ Amoralsk kyniker -­‐ vil aldri nøle med å gjøre noe moralsk galt for å oppnå fordeler. -­ Moralsk nøytralisering er et begrep som brukes til å forklare hva som foregår når en person ender opp med å handle i disharmoni med egne moralske holdninger og oppfatninger. -­ Kriminelle ungdom starter feks opp med å kjenne en dissonans mellom egne moralske oppfatninger og de kriminelle handlingene. Terskelen for likevel å bryte seg inn hos folk og utøve vold ble senket ved bruk av én eller flere av fem teknikker for moralsk nøytralisering: -­ En kombinasjon av disse teknikkene for moralsk nøytralisering kan bidra til at den moralske dissonansen dempes. -­ Moralsk dissonans og nøytralisering er noe som kan inntreffe i en gitt -­ En kombinasjon av disse teknikkene for moralsk nøytralisering kan bidra til at den moralske dissonansen dempes. -­ Moralsk dissonans og nøytralisering er noe som kan inntreffe i en gitt situasjon når en person står ovenfor et valg. Hvis personen bruker nøytraliseringspunkter og overbeviser seg selv om at det er greit å gå videre, kan dette være en enkelthendelse, men det kan også være starten på en fase hvor lignende situasjoner blir håndtert på samme måte. Da inntreffer det som kan kalles for normalisering av tvilsom adferd. -­ Den norske pedagogen Roald Nygård bruker begrepsparet aktørbrikke til å redegjøre for menneskers selvforståelse. En aktør er et individ som opplever at eget handlingsrom er stort, som tar initiativ innenfor det, og som dermed også tar ansvar for egen situasjon og egne valg og handlinger. En brikke, derimot, er en person som opplever at eget handlingsrom er lite, og at det er andre som bestemmer og har ansvar. -­ Brikkens begrunnelse passer godt inn i begrepet moralsk nøytralisering, og mer spesifikt i teknikken som går på å benekte ansvar. Det ligger en slags nødvendighet i å gjøre ting på denne bestemte måten. Handlingen tvinger seg frem, her er det krefter og prosesser som den enkelte ikke kan sette seg imot eller overstyre. -­ Moralsk dissonans kan, som vi har sett, etterfølges av moralsk nøytralisering, hvor personen overtaler seg selv om at det er i orden å utføre den handlingen som opprinnelig virker uakseptabel. -­ Det som kan skje videre i et slikt hendelsesforløp, er at den første overskridelsen skaper en ny vane. Dette kan kalles for normalisering av tvilsom adferd. -­ Moralsk dissonans -­‐-­‐> moralsk nøytralisering -­‐-­‐> normalisering av tvilsom adferd ...
View Full Document

  • Fall '15

{[ snackBarMessage ]}

Get FREE access by uploading your study materials

Upload your study materials now and get free access to over 25 million documents.

Upload now for FREE access Or pay now for instant access
Christopher Reinemann
"Before using Course Hero my grade was at 78%. By the end of the semester my grade was at 90%. I could not have done it without all the class material I found."
— Christopher R., University of Rhode Island '15, Course Hero Intern

Ask a question for free

What students are saying

  • Left Quote Icon

    As a current student on this bumpy collegiate pathway, I stumbled upon Course Hero, where I can find study resources for nearly all my courses, get online help from tutors 24/7, and even share my old projects, papers, and lecture notes with other students.

    Student Picture

    Kiran Temple University Fox School of Business ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    I cannot even describe how much Course Hero helped me this summer. It’s truly become something I can always rely on and help me. In the end, I was not only able to survive summer classes, but I was able to thrive thanks to Course Hero.

    Student Picture

    Dana University of Pennsylvania ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    The ability to access any university’s resources through Course Hero proved invaluable in my case. I was behind on Tulane coursework and actually used UCLA’s materials to help me move forward and get everything together on time.

    Student Picture

    Jill Tulane University ‘16, Course Hero Intern