CSR.pdf - CSR søndag 22 november 2015 10.05 CSR-­‐...

This preview shows page 1 out of 30 pages.

Unformatted text preview: CSR søndag 22. november 2015 10.05 CSR -­‐ corporate social responsibility -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ Med CSR mener sikter vi til hvordan bedrifter opptrer i og ovenfor samfunnet. Det dreier seg blant annet om hvilken standaard de har på sin virksomhet når det g I utviklede land er det ofte streng lovgivning på disse områdene. Andre eksempler på CSR kan være å redusere utslipp, engasjement i lokalsamfunn En vanlig oppfatning på CSR er at bedrifter tar ansvar utover å skape økonomiske v Andre vil avvise dette og hevde at bedriftenes eneste rette samfunnsansvar er at d ramme av loven. Det er da den skaper trygge arbeidsplasser, finansierer velferd, gi reinvesteres, og derigjennom forbedre samfunnet gjennom økte vekst og innovasj Det hevdes ofte at bedrifter må, i likhet med mennesker, ta etisk ansvar for hvord samfunnet. En sier gjerne at bedriften har ansvar ovenfor sine stakeholdere. Noen snakker om en trippel bunnlinje, dvs at en måles på økonomi, miljø og sosial profit, planet and people. En begrunnelse for CSR er at bedriftene har så stor makt og innflytelse i samfunne ansvar. Det kan enten være at store bedrifter har et særlig ansvar for å gå foran i sin brans praksiser og metoder, som i sin tur kan nedfelles i lovverket. I USA er det vanlig å mene at store bedrifter må gi tilbake til samfunnet, gjennom ulike former for veldedighet. Carrolls CSR-­‐pyramida: Fundamentet er økonomisk ansvarlighet, dernest følger lov ansvar for etisk opptreden, og på toppen finner vi ansvaret for å delta og bidra i sa Et ankepunkt mot CSR er at pengene som brukes tilhører aksjonærene. Et svar på dette er at CSR lønner seg, gjennom positiv profilering og markedsføring Pga denne årsaken til CSR, gjør at mange er skeptiske når bedrifter snakker om sitt Lantos snakker om ulike typer CSR: -­‐-­‐> altruistisk, at en viser omsorg for medmennesker. Sikter til humanisme. -­‐-­‐> etisk, er mer av en forpliktelse, bl.a for at bedriften skal ansees som en god sam -­‐-­‐> strategisk, tjener samfunnet og bedriften finansielt gjennom positiv oppmerkso -­ De vanligste begrunnelsene for CSR. -­‐-­‐> CSR er et resultat av moralsk og etisk ansvar og overveielser. -­‐-­‐> Dernest at det springer ut fra behov for rennomè og merkevarebygging, herun være viktig for å tiltrekke seg gode medarbeidere. Et annet viktig moment her er a for å havne i et negativt søkelys, såkalt naming and shaming. -­‐-­‐> en neste begrunnelse er at CSR gir bedriften legitimitet til å drive, på engelsk sn operate. gjelder HMS. net og veldedighet. verdier for aksjonærene. den tjener penger, innenfor ir avkastning som kan joner. dan de operer og påvirker le forhold, eller trippel P: et, at det gir dem et særlig sje, til å utvikle bærekraftige filantropi, donasjoner og vlydighet, etter det følger amfunnet på en god måte. g. t samfunnsansvar. mfunnsborger. omhet og goodwill. nder at samfunnsansvar kan at CSR kan redusere sjansen nakker en om license to -­‐-­‐> CSR er et resultat av moralsk og etisk ansvar og overveielser. -­‐-­‐> Dernest at det springer ut fra behov for rennomè og merkevarebygging, herun være viktig for å tiltrekke seg gode medarbeidere. Et annet viktig moment her er a for å havne i et negativt søkelys, såkalt naming and shaming. -­‐-­‐> en neste begrunnelse er at CSR gir bedriften legitimitet til å drive, på engelsk sn operate. -­‐-­‐> for det fjerde er CSR begrunnet i at virksomheten er bærekraftig. -­‐-­‐> det siste glir over i den siste begrunnelsen, at CSR brukes for å begrense eller h lovgivning fra myndighetene. Det kan enten sees som en positiv kraft, i den forstan seg med myndigheter for å håndtere nye og vanskelige utfordringer, men også som være en måte å svekke myndighetenes mulighet til å regulere næringslivet på. -­ Det siste punktet er at av de viktigste punktene mot CSR. -­ En bør ofte være kritisk til hva bedriftene sier og mener om samfunnsansvar, og h hva de gjør, og på prestasjonen. Derfor snakker Caroll om Corporate Social Perform -­ Han mener ( CSP) består av tre dimensjoner; responsibility, responsiveness og perf ansvar, lydhørhet og interessenter. -­ Hva gjør bedriften når de tar samfunnsansvar? -­ For det første dreier det seg om å ta ansvar for forhold knyttet til bedriftenes virk -­ I norge er arbeidsmiljøloven så omfattende at det meste vil være lovpålagt, og der av det vi oppfatter som CSR. -­ Selv om mye er lovpålagt, velger mange å gå lengre enn loven. -­ Gode HMS-­‐standarder henger ofte sammen med god kontroll og oversikt over hele regel lønne seg økonomisk. -­ Når bilprodusenter utvikler lavutslippsbiler, handler det om CSR, produktutvikling -­ Når bedrifter investerer i HMS er det for å bedre bedriftens omdømme og identite og tilfredsstille de ansatte. -­ Noen sier at dette ikke er samfunnsansvar fordi det lønner seg, er bare god ledelse -­ Noen mener at samfunnsansvar dreier seg i hovedsak om å opptre etisk. -­ Det vil gjerne dreie seg om å avstå fra korrupsjon, prissamarbeid, bruk av skattepa forretningsmetoder. -­ I stedet for nasjonale lover, vil selskapene ofte slutte seg til ulike typer standarder -­ Tilslutning til slike standarder gjør det lettere å operasjonalisere CSR-­‐arbeidet. -­ Andre standarder kan være at bedrifter forplikter seg til å la NGOer gå bedriftens o -­ I USA er filantropi og veldedighet en selvfølgelig del av bedriftens samfunnsansva -­ I europa stiller mange seg tvilende til om dette bør betegnes som samfunnsansva dreier seg om ordinær sponsor og reklamevirksomhet. -­ Det er veldedighet, og har ikke noe med ansvar å gjøre. -­ Mange vil mene at om bedriften gir av sitt overskudd så er det en privatsak og ikke -­ Økningen i CSR de siste tiårene dreier seg i stor grad om at tidligere former for HM presenteres som CSR i årsrapportene. Paternalismens bånd -­ Er perioden frem til den andre industrielle revolusjon. -­ Den tidligste formen for bedriftens samfunnsansvar bygde på det som betegnet so gårder før industrialiseringen. -­ Det kalles gjerne for paternalisme, og kommer fra pater familias, som betyr familie nder at samfunnsansvar kan at CSR kan redusere sjansen nakker en om license to hindre regulering og and at bedrifter engasjerer m negativt ved at CSR kan eller se på resultatene av mance. formance. Eller på norsk, ksomhet. rmed ikke frivillig og en del le verdikjeden, det vil som g og profilering på en gang. et, samt øke produktiviteten e og/eller markedsføring. aradiser eller tvilsomme r, som FNs global compact. operasjoner i sømmene. ar. ar, først og fremst fordi det e samfunnsansvar. MS eller filantropi nå osiale relasjoner på gods og ens far. Paternalismens bånd -­ Er perioden frem til den andre industrielle revolusjon. -­ Den tidligste formen for bedriftens samfunnsansvar bygde på det som betegnet so gårder før industrialiseringen. -­ Det kalles gjerne for paternalisme, og kommer fra pater familias, som betyr familie -­ Paternalismen inneholdt ikke bare moralsk ansvar og respekt, men også et sosialt leilendingen, husmannen, arbeideren -­‐ eller hvem det nå var -­‐ avhengig av pater fa -­ Noen snakker om paternalismens lenker. En ser ofte at sosial beskyttelse og kontr paternalistisk omsorg var uttrykk for herredømme, og en forutsetning var at de un kjente og aksepterte sin plass i hierarkiet. -­ Det vitnet om ulikhet, all den tid begrepet spiller på far og farens overordnede roll opptreden være en manifestasjon av ulikhet, både i makt og rikdom. Derfor er beg mange. -­ Bedriften skulle "være som en far for sine ansatte og deres familie, ta seg av dem o -­ På 17-­‐ og 1800-­‐tallet var den økonomiske eliten opptatt av veldedighet, særlig kny -­ Dette skjedde imidlertid i mindre grad innenfor bedriftens rammer, og mer i privat -­ Det var stort sett innenfor rammen av et paternalistisk samfunnssyn, at de bedres vanskeligstilte. -­ Et sentralt begrep knyttet til overklassens moralske ansvar er det franske noblesse forplikter". Det innebærer simpelthen at de som på en eller annen måte er beguns men også ved talent, har en forpliktelse ovenfor dem som er mindre begunstiget. -­ Forpliktelsene som følger av paternalisme og noblesse oblige kan også sees som e eiendomsretten. Det var mangel på eiendom mange steder, og en måte å legitime knytte den til et privilegium. -­ En måtte gjøre seg fortjent til det gode man disponerte og forvaltet. -­ Hutton -­‐ sammen med de religiøse og statlige privilegiene fulgte ansvar og forplikt -­ Locke -­‐ ethvert menneske har visse ukrenkelige rettigheter. Han tok utgangspunkt eiendomsrett knyttet til sitt legeme, og videre at eiendomsrett forøvrig oppsto nå med noe eiendomsløst. -­ Carnegier sikter til at rike mennesker har en forpliktelse ovenfor samfunnet til å gi -­ For mange amerikanere er skattlegging en form for tvang, mens filantropi er frivill Lockes prinsipp om at "man har frihet til å gjøre hva man vil med sin egen eiendom -­ "den som er veldig sterk må også være veldig snill" -­ I europa ble sammenhengen mellom eiendom, privilegier og ansvar styrket gjenno -­ Man trengte et kongelig brev for å kunne drive næringsvirksomhet. -­ Slike privilegier var som regel ensbetydende med en form for monopol, og i noen g ansvar ovenfor samfunnet og ansatte. -­ Næringsdrivende var som regel organisert i laug og her var det en sterk paternalism ansvar for svennen som måtte være lojal og trofast mot mesteren. -­ Det paternalistiske ansvaret var sammenfiltret med solidariteten innad i lauget. -­ Solidaritets-­‐ og ansvarsbåndene var vertikale, dvs fra høy til lav, fra mester til sven -­ Fra slutten av 1800-­‐tallet ble standssamfunnet avløst av industrisamfunnet. -­ Her ble horisontale bånd viktigere, hvor arbeiderne solidariserte seg med hverand yrker. osiale relasjoner på gods og ens far. bånd, som gjorde amilias. roll går hånd i hånd, slik at nderordnede viste at de le, så vil paternalistisk grepet negativt ladet for og oppdra dem". yttet til de fattige. t regi. stilte viste omsorg for de e oblige, som betyr "adelskap stiget, som regel ved arv, en modifisering av ere eiendomsretten på var å telser for ens undersåtter. t i at alle mennesker hadde år man blandet sitt arbeid i. lig og dermed helt i tråd med m". om merkantilismen. grad ble det motsvart av et me. Mesteren hadde et nn, godseier til leilending etc. dre, på tvers av næringer og -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ Det paternalistiske ansvaret var sammenfiltret med solidariteten innad i lauget. Solidaritets-­‐ og ansvarsbåndene var vertikale, dvs fra høy til lav, fra mester til sven Fra slutten av 1800-­‐tallet ble standssamfunnet avløst av industrisamfunnet. Her ble horisontale bånd viktigere, hvor arbeiderne solidariserte seg med hverand yrker. Andre halvdel av 1800-­‐tallet var en brytningstid når det gjaldt samfunnsansvar og overgang fra standsamfunn til klassesamfunn, fra vertikale bånd til horisontale. Ulike former for paternalisme ble videreført inn i industrisamfunnet. Et eksempel er at bedriftene måtte bygge opp byene rundt bedriften, med skoler, boliger til de ansatte etc. I små og mellomstore bedrifter, som personlig og/eller familieeide bedrifter, vil sa personavhengig. En grunn er at eiere står friere til å bruke bedriftens ressurser på samfunnsansvar Det personlige aspektet minner oss om at det var og er stor variasjon mellom bedr Bedriftens type og produksjonsform har nok også spilt inn. Karl marx illustrerer po former for produksjon i industrialiseringens tidlige fase. -­‐-­‐> Først håndverk, som preges av håndverkerens kunnskap og ferdighet, og nærh produktet, og ikke minst, at han følger hele produksjonsprosessen. -­‐-­‐> Den neste formen kalles manufaktur, der man ser en mer utstrakt arbeidsdelin spesialiserer seg på deler av produksjonsprosessen, det vil gjerne si at de produse mer utstrakt bruk av teknologi og maskiner, men i hovedsak tilpasses maskinen arb -­‐-­‐> Den tredje formen er storindustri, også omtalt som maskinindustri. Den kjenne spesialiserte seg ytterlige, men kanskje like viktig at maskinen blir dominerende, o seg maskinen og ikke omvendt. Marx snakker om fremmedgjøring, at arbeidere blir fremmedgjort i forhold til sitt På samme måte er kapitalisten fremmedgjort i forhold til menneskelige relasjoner som om det er en naturlov. I overgangen mellom de tre formene ble den tradisjonelle paternalismen svekket. Når arbeidsforholdene etter hvert bedret seg, skyldtes det mer lovgivning enn bed Bismarck sto i spissen for det som har blitt kalt en paternalistisk sosiallovgivning. D som skulle sikre arbeiderne ytelser ved sykdom, arbeidsulykker og invaliditet samt Et viktig motiv for paternalistisk samfunnsansvar og lovgivning var frykten for det k organisert arbeiderklasse. Paternalismen lever videre, gjerne sterkere i bedrifter hvor det er tettere bånd me Stakeholdersamfunnet. -­ I årene 1820-­‐1920 ble det lagt tunge strukturer som la viktige føringer på den vest av 1900 tallet. -­ En rekke store bedrifter og industrielle systemer ble etablert. -­ Stordrift var nødvendig for å klare å utnytte teknologiene og ressursene. -­ Da kunne en ikke uten videre hevde at det var eieren som hadde samfunnsansvar bedriften og ledelsen. -­ Smiths teori om at markedet skulle avgjøre bedriftens levetid og lokalisering, ble ik involverte. Ansatte og lokalsamfunn ønsket forsikringer om en stabil fremtid og kr samfunnsansvar måtte strekke seg utover aksjonærenes profitt. -­ Ønsket om stabilitet preget hele perioden frem til den tredje ind.rev. -­ Det vokste frem en forestilling om at bedriftene hadde ansvar for alle som hadde l nn, godseier til leilending etc. dre, på tvers av næringer og g solidaritet, og vi så en sykehus, infrastruktur, amfunnsansvar være særlig r. rifter. oenget; han skiller mellom tre het til produksjon og ng, hvor arbeideren erte halvfabrikat. Det er en rbeideren. etegnes av at arbeiderne og at arbeideren må tilpasse arbeid og sitt produkt. r og følger kapitalistenes krav driftenes samfunnsansvar. Det var et forsikringssystem t alderspensjon. klassedelte samfunn og en ellom eier/leder og ansatte. tlige verden gjennom resten ret, det måtte ligge hos kke akseptert av de revde at bedriftenes legitime interesser i -­ -­ -­ -­ -­ bedriften og ledelsen. Smiths teori om at markedet skulle avgjøre bedriftens levetid og lokalisering, ble ik involverte. Ansatte og lokalsamfunn ønsket forsikringer om en stabil fremtid og kr samfunnsansvar måtte strekke seg utover aksjonærenes profitt. Ønsket om stabilitet preget hele perioden frem til den tredje ind.rev. Det vokste frem en forestilling om at bedriftene hadde ansvar for alle som hadde l bedriften, dvs stakeholdere. Det er ikke noe glassklart skille mellom stakeholdership og paternalisme, men pate førindustriell tid mens stakeholdership er et barn av storindustrien. En kan godt si at antall stakeholdere er proporsjonal med bedriftens funksjoner, o på en annen måte, de ulike stakeholdere har en spesiell interesse av ulike funksjon bedrifter. -­ Den kanskje viktigste funksjonen til bedriften er å tjene penger, og en tilsvarende og aksjonæren. -­ Noen vil si at den viktigste funksjonen er å produsere arbeidsplasser, og her er den stakeholderen. -­ Andre vil si at bedriftens viktigste funksjon er å tilby noe på et marked, og dermed stakeholder. -­ En annen viktig funksjon bedriften har er ovenfor lokal-­‐ og storsamfunn, ved å bidr skatteinntekter og dermed velferd. -­ I tillegg til disse funksjonene har bedrifter en del eksternaliteter; det er ikke-­‐intend utgangspunktet ikke blir godskrevet eller belastet bedriften. -­ For en som kun ser på avkastning, vil trygge arbeidsplasser, skatteinntekter og tek uinteressante eksternaliteter. -­ Her sikter vi imidlertid til eksternaliteter som ingen av stakeholderne verdsetter. F samfunnsansvar koke ned til spørsmålet om hvem som har ansvaret for bedriftens -­ Det kan dreie seg om alt fra forurenset grunnvann for lokalsamfunnet til global op -­ De som rammes direkte av dette, er stakeholdere. -­ Andre vil mene at organisasjoner som engasjerer seg med hensyn til dette, feks NG stakeholdere. -­ En annen form for eksternalitet kan være at multinasjonale selskaper presser opp verstnasjoner for talenter, eller at de tvinger u-­‐land til å senke skatter og stiller kra arbeidsforhold og miljø. -­ Et viktig trekk med hensyn til samfunnsansvar var fremveksten av kooperative -­‐ ell bedrifter, fra andre halvdel av 1800 tallet. -­ De ble omtalt som selveide institusjoner, som ikke hadde eksterne eiere, men var -­ Fra 1930 tallet ble landsbrukssamvirkene til nasjonale sammenslutninger, og det s forsikring, man fikk nasjonale overbygninger. -­ Allerede før dette hadde man nasjonale interesseorganisasjoner som ga disse bed ble kalt det korporative system. -­ Dvs organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier som fikk innflytelse på pol tur påvirket bedriftene. -­ I norge var dette knyttet opp mot idealet om at de som berøres av en beslutning, s sammenheng vil det si at stakeholdere høres og ivaretas. kke akseptert av de revde at bedriftenes legitime interesser i ernalismen har sitt opphav i og i noen grad effekter. Sagt ner og/eller effekter av viktig stakeholder er eieren n ansatte den viktigste d er kunden en viktig ra til økonomisk vekst, derte konsekvenser som i knologisk utvikling være For mange vil s eksternaliteter. ppvarming. GOer, også er legitime lønninger og/eller tapper av vedrørende ler stakeholdereide -­‐ eid av en stakeholder. samme så man innen bank og driftene en stemme i det som litiske beslutninger, som i sin skal høres. I vår -­ Allerede før dette hadde man nasjonale interesseorganisasjoner som ga disse bed ble kalt det korporative system. -­ Dvs organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier som fikk innflytelse på pol tur påvirket bedriftene. -­ I norge var dette knyttet opp mot idealet om at de som berøres av en beslutning, s sammenheng vil det si at stakeholdere høres og ivaretas. -­ Ved å gi bedriftene og organisasjonene innflytelse, forventet en at de også utviste -­ De stakeholdereide bedriftene, nasjonale sammenslutningene og den korporative bedriftene som samfunnsinstitusjoner, det samme gjaldt for de mange andre storb -­ Storbedriftene som vokste frem under den andre ind.rev, var vevet tett sammen m -­ Bedrifter var avhengig av mye kapital, energi, samt FoU, og vi sier at de var kapital og dette aktiviserte forholdet til myndighetene. -­ Andre næringer var råstoffbaserte og samarbeidet også tett med staten. -­ Eksportindustri samarbeidet med myndighetene om valutaspørsmål og internasjo -­ Storbedrifter og myndigheter var gjensidig avhengig av hverandre; det mest karak var kanskje uttalelsen fra en direktør i GM: What's good for GM, is good for the US -­ De tette båndene gjorde at noen snakket om en organisert kapitalisme. -­ Dette ble styrket gjennom de økonomiske krisene i mellomkrigstiden. -­ Den kalde krig styrket båndet ytterligere, en samarbeidet om å overvåke kommun -­ Generelt kan en si at den kalde krigen hadde en disiplinerende og modererende vi arbeidsliv, slik at både bedrifter og stakeholdere viste ansvar. -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ -­ Det var lederne i de største bedriftene som inngikk i toppfolkenes partnerskap. Et karakteristisk trekk ved samfunnsansvaret i denne perioden var bedriftslederne Èn ting var at eierandelene ble vannet ut pga de mange oppkjøpene og fusjonene, Dessuten var ledernes oppgaver og ansvar så kompliserte at det var vanskelig for e dem. En siste viktig faktor var at lederen var viktig i den politiske økonomien, ovenfor m stakeholdere. Mange omtalte bedriftslederen som en industrial eller corporate statesman. En av ledernes viktigste oppgaver var å balansere interessene til alle stakeholdere samfunnsansvaret. I perioden etter den andre ind.rev fremstår bedriftslederen som det sterke subjek samfunnsansvar. Dette fylte den viktige funksjonen om ønsket om stabilitet. Storbedriftenes begrunnelse lå i effektivitet o...
View Full Document

  • Fall '15

{[ snackBarMessage ]}

Get FREE access by uploading your study materials

Upload your study materials now and get free access to over 25 million documents.

Upload now for FREE access Or pay now for instant access
Christopher Reinemann
"Before using Course Hero my grade was at 78%. By the end of the semester my grade was at 90%. I could not have done it without all the class material I found."
— Christopher R., University of Rhode Island '15, Course Hero Intern

Ask a question for free

What students are saying

  • Left Quote Icon

    As a current student on this bumpy collegiate pathway, I stumbled upon Course Hero, where I can find study resources for nearly all my courses, get online help from tutors 24/7, and even share my old projects, papers, and lecture notes with other students.

    Student Picture

    Kiran Temple University Fox School of Business ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    I cannot even describe how much Course Hero helped me this summer. It’s truly become something I can always rely on and help me. In the end, I was not only able to survive summer classes, but I was able to thrive thanks to Course Hero.

    Student Picture

    Dana University of Pennsylvania ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    The ability to access any university’s resources through Course Hero proved invaluable in my case. I was behind on Tulane coursework and actually used UCLA’s materials to help me move forward and get everything together on time.

    Student Picture

    Jill Tulane University ‘16, Course Hero Intern