TEKFORS PRØVE.docx - En vitenskapelig metode er altså en...

This preview shows page 1 - 3 out of 7 pages.

En vitenskapelig metode er altså en måte å gå fram på i vitenskap. En metode forutsetter et utgangspunkt og et mål. Utgangspunktet kan være noe vi ikke skjønner, noe vi tviler på. Målet kan være å gjøre gode målinger (for eksempel av tykkelsen på ozonlaget) Å finne forklaringen på noe (for eksempel på hvorfor skogen dør ut enkelte steder) å teste en hypotese (for eksempel om at kraftledninger fører til kreft), å undersøke noen fenomener å teste en teori (for eksempel relativitetsteorien) osv. Det metodiske kommer inn når vi søker å nå målet på vitenskapelig sett tilfredsstillende måter. 1) Vi har som utgangspunkt et problem, en hendelse, og vi har som mål for eksempel å forklare eller undersøke dette på en vitenskapelig måte. 2) Vi gjør metodiske observasjoner og undersøkelser og samler inn data osv. som vi antar kan belyse problemet, og vi analyserer alt dette. 3) Vi gjetter på en løsning (formulerer en hypotese). 4) Vi tester hypotesen metodisk og kritisk, for eksempel ved å gjøre flere observasjoner og undersøkelser og ved å eksperimentere. 5) Vi beholder eller forkaster hypotesen og begrunner dette. 6) Hvis hypotesen består testen, har vi kommet fram til målet i form av ny vitenskapelig kunnskap. I vitenskapelige sammenhenger konsentrerer man seg om problemstillinger som kan undersøkes, utforskes, testes, begrunnes og besvares vitenskapelig. Spørsmålet om over frekvensen av fødsler skyldes morgentoget, er en vitenskapelig problemstilling. Spørsmålet om det finnes et liv etter døden, ser ikke ut til å være en vitenskapelig problemstilling. Det skyldes at vi ikke vet hvordan hypotesen skulle kunne testes på en vitenskapelig tilfredsstillende måte. Observasjoner vil si iakttakelser, undersøkelser og målinger som blir gjort i samsvar med metoderegler som gjelder i faget. Vi kan skille mellom det vi kaller her-og-nå-observasjoner og der-og-da-observasjoner, eller som vi gjerne sier i vitenskapsteorien: direkte observasjoner og indirekte observasjoner. Direkte observasjoner
Image of page 1
gjelder noe vi umiddelbart kan sanse: se, høre, smake, telle, lukte, føle osv. Det kan eksempelvis være å observere et fargeomslag i en kjemisk løsning, eller å telle antallet støvbærere på blomster. I indirekte observasjoner gjør vi bruk av instrumenter og andre hjelpemidler, for eksempel en geigerteller ved observasjon av stråling fra radioaktivt materiale, kjemikalier ved kationanalyse, instrumenter ved måling av elektrisk resistans, enorme anlegg ved studiet av atomkjerner.
Image of page 2
Image of page 3

You've reached the end of your free preview.

Want to read all 7 pages?

  • Fall '19

What students are saying

  • Left Quote Icon

    As a current student on this bumpy collegiate pathway, I stumbled upon Course Hero, where I can find study resources for nearly all my courses, get online help from tutors 24/7, and even share my old projects, papers, and lecture notes with other students.

    Student Picture

    Kiran Temple University Fox School of Business ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    I cannot even describe how much Course Hero helped me this summer. It’s truly become something I can always rely on and help me. In the end, I was not only able to survive summer classes, but I was able to thrive thanks to Course Hero.

    Student Picture

    Dana University of Pennsylvania ‘17, Course Hero Intern

  • Left Quote Icon

    The ability to access any university’s resources through Course Hero proved invaluable in my case. I was behind on Tulane coursework and actually used UCLA’s materials to help me move forward and get everything together on time.

    Student Picture

    Jill Tulane University ‘16, Course Hero Intern

Stuck? We have tutors online 24/7 who can help you get unstuck.
A+ icon
Ask Expert Tutors You can ask You can ask You can ask (will expire )
Answers in as fast as 15 minutes
A+ icon
Ask Expert Tutors